De nye EU-reglene om rapportering om bærekraft

boligbygging

boligbygging.

EU vedtok i 2022 nye regler om bedrifters rapportering om bærekraftsforhold. Direktivet heter Corporate Sustainability Reporting Directive, forkortet CSRD. Direktivet endret EUs regnskapsdirektiv. De nye reglene vil bli innført i Norge fra og med regnskapsåret 2024 – med rapportering i 2025 – for de største foretakene og konsernene.

Det er ventet at Stortinget vedtar nye regler i regnskapsloven, i juni 2024.

Kort sagt går reglene ut på at en del større og noterte foretak skal rapportere årlig om bærekraftsforhold. Reglene utdyper hva bærekraftsforhold er, hva man nærmere skal rapportere om og hvordan man skal rapportere. Rapportering skal dessuten bekreftes av revisor.

Reglene vil gjøre at det blir ett, felleseuropeisk rammeverk for rapportering av bærekraftsforhold. I Norge vil det fortsatt være regler om rapportering om for eksempel menneskerettigheter (åpenhetsloven) og kjønnslikestilling (likestillings- og diskrimineringsloven).

Hvem gjelder de nye reglene for?

Reglene vil direkte gjelde for store selskaper samt børsnoterte selskaper av en viss størrelse.
Selv om de aller fleste virksomheter ikke vil være omfattet av reglene, må de regne med at kunder vil be om informasjon de trenger for selv å rapportere.
Reglene vil gjelde blant annet aksjeselskaper (AS), allmennaksjeselskaper (ASA), banker, kredittforetak, forsikringsforetak, statsforetak mv.

Større foretak, som overskrider to av disse tre tersklene på balansedagen, er omfattet av reglene:

• Balansesum: 290 millioner kroner
• Salgsinntekter: 580 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk

Dessuten er noterte små og mellomstore foretak omfattet, dvs. som overskrider én av disse tersklene på balansedagen:

• Balansesum: 5 millioner kroner
• Salgsinntekter: 10 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 10 årsverk

Et foretak regnes som notert når det har utstedt omsettelige verdipapirer, for eksempel aksjer eller obligasjoner, som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS.
Også morselskap i konsern kan være omfattet av reglene, selv om de ikke i seg selv overskrider terskelverdiene. Det er egne regler for rapportering fra selskaper som inngår i konsern.

Når gjelder reglene fra?

Reglene blir innført gradvis.

For regnskapsåret 2024 – med rapportering i 2025 – skal reglene gjelde for de største foretakene og konsernene, se terskelverdier ovenfor, men som har flere enn 500 årsverk. Likevel trenger ikke alle de største foretakene rapportere da, bare de som er noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak.

For regnskapsåret 2025 – med rapportering i 2026 – skal reglene gjelde for alle foretak som regnes som store, se terskelverdiene ovenfor.

For regnskapsåret 2026 – med rapportering i 2027 – vil også noterte små og mellomstore noterte foretak være omfattet, se terskelverdiene ovenfor. Men det er lagt opp til at disse foretakene kan utsette rapporteringen til 2029 (for regnskapsåret 2028).

Hva regnes som bærekraftsforhold?

Som bærekraftsforhold regnes "miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold", kjent som ESG (Environmental, Social and Governance), som inkluderer også forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

Hva skal rapporteringen inneholde?

Rapporteringen skal kort sagt følge prinsippet om såkalt dobbel vesentlighet, dvs. inneholde informasjon som er nødvendig for å forstå

• foretakets innvirkning på bærekraftsforhold og
• hvordan bærekraftsforhold påvirker den regnskapspliktiges utvikling, stilling og resultat.

Foretakene som skal rapportere, må selv vurdere hvilken informasjon som er vesentlig. I en av Europakommisjonens standarder – ESRS 1 kapittel 3 – er det gitt veiledning om hvordan vesentlighet skal vurderes.

Hva skal rapporteringen inneholde?

Rapporteringen skal kort sagt gi informasjon som er nødvendig for å forstå

  • den regnskapspliktiges innvirkning på bærekraftsforhold og
  • hvordan bærekraftsforhold påvirker den regnskapspliktiges utvikling, stilling og resultat.

For de største virksomhetene vil det være noen minstekrav til hva rapporteringen skal inneholde:

  • en kort beskrivelse av foretakets forretningsmodell og strategi, inkludert
    - hvor motstandsdyktig forretningsmodellen og strategien er mot risiko knyttet til
    - bærekraftsforhold
    - mulighetene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold
    - foretakets planer for å sikre at forretningsmodellen og strategien er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi og med begrensning av global oppvarming til 1,5 °C i tråd med Parisavtalen, målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050 og foretakets eventuelle eksponering mot kull-, olje- og gassrelaterte aktiviteter. Beskrivelsen skal inkludere gjennomføringstiltak og tilknyttede planer for investeringer og finansiering.
    - hvordan forretningsmodellen og strategien tar hensyn til foretakets interessenter og til innvirkningen foretaket har på bærekraftsforhold
    - hvordan strategien har blitt implementert når det gjelder bærekraftsforhold
  • en beskrivelse av de tidsbestemte målene knyttet til bærekraftsforhold som foretaket har satt, herunder, der det er relevant
    - mål om reduksjon i klimagassutslipp minst for 2030 og 2050
    - fremgangen foretaket har hatt med å oppnå målene
    - erklæring om hvorvidt foretakets miljørelaterte mål er vitenskapelig fundert
  • en beskrivelse av rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold, og deres kompetanse til å utføre denne rollen eller tilgangen de har på slik kompetanse
  • en beskrivelse av foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold
  • informasjon om eventuelle incentivordninger knyttet til bærekraftsforhold som tilbys medlemmer av foretakets styrende organer
  • en beskrivelse av
    - den regnskapspliktiges aktsomhetsvurderinger som gjelder bærekraftsforhold, inkludert aktsomhetsvurderinger i samsvar med lovkrav
    - de viktigste faktiske eller potensielle negative virkningene knyttet til foretakets virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, forretningsforhold og forsyningskjeden, gjennomførte tiltak for å identifisere og overvåke disse virkningene, samt andre virkninger foretaket er forpliktet å identifisere etter andre EU-regler om å gjøre aktsomhetsvurderinger
    - tiltak som er iverksatt for å forhindre, begrense og utbedre faktiske eller potensielle skadevirkninger, og resultatet av slike tiltak
  • en beskrivelse av de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold, inkludert en beskrivelse av bærekraftsforholdene som foretaket er mest avhengig av, og hvordan foretaket håndterer disse risikoene
  • indikatorer som er relevante for opplysningene ovenfor
  • en beskrivelse av prosessen som er utført for å identifisere informasjonen ovenfor

For de mindre foretakene vil det mer begrensede minimumskrav til rapporteringen.

Europakommisjonen har fastsatt standarder (European sustainability reporting standards – ESRS) for innholdet i rapporteringen, se forordning med vedlegg her.

Hvordan skal man rapportere?

Rapporteringen om bærekraftsforhold skal være elektronisk og inngå i en egen del av årsberetningen for foretaket.

Skal rapporteringen revideres?

Ja, det vil være et krav at rapporteringen blir attestert av revisor. Det er foreslått at selskapet kan engasjere sin finansielle revisor eller en annen revisor.

Attestasjonen skal gis med "moderat sikkerhet", som er mindre omfattende enn "betryggende sikkerhet", som gjelder for finansiell revisjon.

Hva er videre fremdrift?

Regjeringen foreslo de nye reglene i mars 2024, og det er ventet at Stortinget vil vedta forslaget i juni 2024. EU har satt frist til juli 2024 for å gjennomføre reglene i EU/EØS-landene. Finansdepartementet tar sikte på at reglene skal gjelde for norske foretak samtidig som i EU.

Direktivet skal også tas inn i EØS-avtalen. Fremdriften kan du følge her. (europalov.no)