Øke internasjonal markedsadgang, styrke EØS og bygge flere sterke eksportnæringer

    Fagartikkel

    Geopolitiske spenninger og handelskrig har de siste årene økt usikkerheten og gjort hverdagen mer uforutsigbar for bedriftene. Dette hemmer handel og investeringer. Mer proteksjonisme og mindre handel vil for Norge bety lavere vekst og mindre inntekter. Her er NHOs forslag til hvordan vi sikrer at Norge fortsatt kan høste gevinster fra internasjonal handel.

    Artikkelen er en del av Neste trekk - NHOs veikart for fremtidens næringsliv. 

    1. EØS-avtalen må styrkes, og Norge må knytte seg tettest mulig opp til EU.

    Avtalens muligheter må utnyttes til å påvirke EUs politikk mer systematisk, særlig utviklingen av det indre marked.

     

    2. Norske myndigheter må søke en mer aktiv deltakelse i EUs politikkprosesser, og en mer aktiv tilstedeværelse i Brussel og i de europeiske hovedstedene, i tett dialog med næringslivet.

     

    3. Norge må bidra til at institusjonene i EØS-avtalen er utrustet for å sikre at avtalen videreutvikles.

    Norge må vise lojalitet til de avgjørelsene som tas av EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen som håndhevere av EØS-regelverket.

     

    4.Norsk deltakelse i European Green Deal må samordnes i et nytt prosjekt «Norge og europeisk grønn omstilling».

     

    5. Norsk deltakelse i internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid må styrkes.

    Herunder Horisont Europa, Digital Europe, Erasmus+, EUs romprogrammer, COSME og Det europeiske fondet for forsvarsforskning.

     

    6. Økt nordisk samarbeid gjennom målrettede industrielle satsinger i partnerskap med offentlige og private aktører, hvor NHO tar initiativ sammen med nordiske søsterorganisasjoner.

     

    7. Norge bør etablere en task-force for å fremme en åpen verdenshandel, og vi bør ta en lederrolle i arbeidet med å styrke WTO og gjenetablere en effektiv tvisteløsningsmekanisme.

     

    8. Fremforhandle handels- og investeringsavtaler med store og voksende handelspartnere.

    Herunder en omfattende samarbeidsavtale med Storbritannia, og en avtale med Kina for å sikre økt markedsadgang for norske bedrifter.

     

    9. Norge må inngå avtaler med land som EU har eller forhandler avtaler med, for å sikre norske bedrifter samme markedsadgang som konkurrentene i Europa.

     

    10. Etablere en ny offensiv eksportstrategi med konkrete mål og operasjonelle tiltak, og med øremerkede bevilgninger til oppfølging etter modell fra Sverige.

     

    11. Kraftig styrking av det eksportrettede virkemiddelapparatet som kan hjelpe norske bedrifter med eksportpotensial til å lykkes ute.

     

    12. Opprette et eksportsenter i tett samarbeid med næringslivet som sikrer at strategiske eksportsatsinger utvikles sammen med bedriftene og med koordinert satsing av myndighetene.

     

    13. Det er behov for målrettede programmer og ordninger rettet mot eksportorienterte bransjer som tilbyr finansiell risikoavlastning, markedsinnsikt og konkrete eksport- og profileringstiltak.

     

    15. Virkemiddelapparatet må stimulere langsiktige utenlandske investeringer i Norge som bringer kapital og kunnskap.

     

    16. Eksportfinansieringsordningen må utvides, både med tanke på bedriftsstørrelse og næringsområder.

     

    17. Gjøre handel, næringsutvikling og privat sektor til et prioritert område i utviklingspolitikken. Ordningen med strategisk partnerskap med næringslivet må styrkes.

    Bakgrunn for våre forslag:

    Geopolitiske spenninger og handelskrig har de siste årene økt usikkerheten og gjort hverdagen mer uforutsigbar for bedriftene. Dette hemmer handel og investeringer. Mer proteksjonisme og mindre handel vil for Norge bety lavere vekst og mindre inntekter. En slik utvikling gjør EU viktigere enn noen gang.

    Mesteparten av norsk eksport går til Europa. Norges vei ut av koronakrisen vil derfor avhenge av utviklingen i Europa. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs indre marked, men uten fullt EU-medlemskap er Norge mer sårbar for press fra stormaktene. EU står frem som den viktigste forsvarer av demokrati og regelbasert og forpliktende internasjonalt samarbeid, herunder handelssamarbeid. Gitt den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og et nytt geopolitisk bilde, ville Norge stått enda sterkere rustet som EU-medlem i 2030.

    EØS-avtalen må forvaltes med sikte på at avtalen skal være Norges tilknytning til EU i overskuelig fremtid. Det er særlig viktig for norsk næringsliv at norske interesser ivaretas effektivt mens de politiske prosessene i EU pågår, og at vi deretter sikrer rask innføring av EØS-reglene i norsk lovgivning.

    Norge har høstet store gevinster som følge av internasjonal handel. Handel har økt verdien av våre ressurser og gjort oss rikere. Åpne markeder har blant annet ført til spesialisering og sterkere internasjonal konkurranse, til fordel for bedrifter og forbrukere, som kjøpere av varer og tjenester. Velstandsøkningen er omsatt i økt etterspørsel og aktivitet også i de næringene som ikke selv handler med andre land.

    Utvinning av olje og gass har vært den viktigste bidragsyteren til økningen i Norges eksportinntekter. I tillegg har Norge utviklet en lang rekke andre viktige eksportnæringer, herunder sjømatnæringen, prosessindustrien, sjøfart, finansnæringen og reiseliv.

    Eksport fra norske bedrifter legger grunnlag for flere enn 600 000 arbeidsplasser i Norge.[1]  En tredel av sysselsettingen knyttet til eksport er i små og mellomstore bedrifter.[2]

    Nå opplever bedriftene økt uforutsigbarhet og proteksjonisme, og Verdens handelsorganisasjon (WTO) er i krise. Det er grunn til å frykte at pandemien vil forsterke denne utviklingen. Da blir det enda viktigere å verne om de avtalene vi har, og samtidig sikre nye frihandelsavtaler.

    For å sikre balanse i utenriksøkonomien over tid, må den ventede nedgangen i olje- og gasseksporten etter hvert erstattes av annen eksport. Fratrukket statens innskudd i oljefondet hadde Norge i fjor et underskudd på driftsbalansen på 112 milliarder kroner. For å tette dette gapet innen 2030 må det satses sterkere på å utvikle andre eksportnæringer.

    Der våre naboland satser systematisk på å hjelpe sine bedrifter ut i verden, henger Norge etter med et virkemiddelapparat som er fragmentert og lite eksportrettet. NHO etterlyser en nysatsing på eksport med tydeligere prioriteringer og kobling av norske bedrifter og markeder ute.

    De største nye eksportmulighetene finnes gjerne på områder hvor Norge allerede har en sterk posisjon. Der finner en verdensledende bedrifter, konkurransedyktige leverandørnettverk, forskningsmiljøer, kompetente investorer, samhandlingsarenaer og oppstartmiljøer. Mulighetene for å lykkes internasjonalt er større når en er en del av et økosystem av bedrifter, kunnskapsaktører og investorer som gjennom samspill har utviklet konkurranseevnen.

    For å lykkes må hjemmemarkedet i Europa utnyttes bedre, og man må søke å vinne markedsandeler i nye markeder. En ny norsk eksportsatsing må hjelpe bedriftene til å styrke markedsorientering, kommersialisering, skalering og eksport- Det krever særskilt innsats for å bygge nye eksportnæringer. Samtidig må det legges til rette for at eksisterende eksportnæringer, og næringer som tradisjonelt har konsentrert seg om hjemmemarkedet, også kan øke eksporten av varer og tjenester.

     

    [1] NHO (2019) Handel legger grunnlag for tusenvis av arbeidsplasser landet over. Hentet 15. juni fra https://www.nho.no/arskonferansen-2019/artikkelarkiv/handel-legger-grunnlag-for-tusenvis-av-arbeidsplasser-landet-over/  

    [2] SSB (2017) Flere enn eksportørene avhengige av eksportmarkedene. Hentet 15. juni fra https://www.ssb.no/utenriksokonomi/artikler-og-publikasjoner/flere-enn-eksportorene-avhengige-av-eksportmarkedene

     

    Les mer