Arbeidsliv og sikkerhet

Krigshandlingene som det russiske lederskapet har igangsatt i Ukraina dominerer nyhetsbildet og preger oss alle. Flere av NHOs medlemsbedrifter har både russiske og ukrainske arbeidstakere og andre med tette bånd til landene som påvirkes sterkt av krigshandlingene. Situasjonen skaper uro og frykt, og kan gi opphav til spørsmål og dilemmaer på den enkelte arbeidsplass.

Ut fra et arbeidsmiljøperspektiv er det viktig at arbeidsgivere er ekstra oppmerksomme på ansatte som i særlig grad kan være berørt. I denne situasjonen er det også sentralt å være oppmerksom på hvordan situasjonen kan påvirke arbeidsmiljøet.

Våre medlemsbedrifter skal være gode og trygge arbeidsplasser for alle ansatte, uavhengig av bakgrunn og nasjonalitet. I denne situasjonen er det spesielt viktig å huske på at det er lederskapet i Russland som har gått til krig mot Ukraina, og at den enkelte russer ikke kan stilles til ansvar for krigen. Et godt og ivaretakende arbeidsmiljø som tar vare på alle er spesielt viktig når vanskelige situasjoner oppstår.

Arbeidsgiver har i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 4 ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder ansvaret for å beskytte ansatte mot trakassering og uheldige belastninger. Dette gjelder selvsagt også i en særlig situasjon som den vi nå befinner oss. Vanskelige situasjonen kan oppstå dersom ansatte seg imellom ytrere seg negativt om andre ansatte, om kunder mv grunnet russisk nasjonalitet på bakgrunn av det russiske lederskapets handlinger.

Rådgiving og veiledning fra NHO
På NHOs arbeidsgiverportal Arbinn har vi artikler og veiledere om håndtering og forebygging av mobbing, trakassering og konflikter på arbeidsplassen, som kan være til hjelp også i denne spesielle situasjonen.

Mange kan ha spørsmål av mer konkret karakter knyttet til denne aktuelle sitasjonen. Noen spørsmål og svar er adressert på temasiden vår om Ukraina.
Vi oppfordrer våre medlemmer til å kontakte sin landsforening for konkret veiledning i enkeltspørsmål.

Lederveiledning for oppfølging av ansatte 
Aktimed Helse har laget en lederveileder for oppfølging av ansatte i forbindelse med krigen i Ukraina. Gjennom Næringslivets sikkerhetsråd er den nå gjort tilgjengelig. Veilederen har seks sider med praktiske råd i ulike kategorier og er på engelsk. Last ned veilederen: Leadership Guideline - The War in Ukraina
 

Nei. Den pågående krigen er det russiske lederskapets ansvar, ikke den enkelte russiske statsborger. Diskriminering av russere fordi de er russere er blant annet i strid med likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Etter denne bestemmelsen er det forbudt å diskriminere noen basert på etnisitet.

Nei. Dette vil være diskriminering på grunnlag av etnisitet. Slik diskriminering er ikke tillatt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

Det er viktig å huske på at de alminnelig arbeidsrettslige regler skal legges til grunn for hvordan man håndterere sine ansatte. Det er ikke noen grunnlag generelt for å utestenge ansatte fra arbeidet begrunnet i en usikkerhet eller frykt.

Krav om saklig grunn gjelder for oppsigelse, og det er særlige regler for suspensjon. Medlemmer i NHO finner veiledere og maler på vår arbeidsgiverportal Arbinn: 

Hva er riktig reaksjon - oppsigelse, suspensjon eller avskjed?

Når det gjelder sikkerhetsvurderinger, henviser vi til nasjonale myndigheter. 

Det er ingen regler i lovverket eller tariffavtaler som gir rett til slik permisjon. Etter arbeidsmiljøloven har arbeidstaker rett til permisjon for verneplikt i Norge, samt i styrker organisert av norske myndigheter for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, jf. § 12-12. Utenlandsk verneplikt eller frivillig deltagelse i forsvar i utlandet, faller utenfor dette. Arbeidsgiver står derfor fritt til å vurdere om dette skal innvilges, og må gjøre sine vurderinger ut fra hvilke muligheter man har for dette, og hva som anses hensiktsmessig.

Ukraina-krisen kan gi opphav til ulike driftsforstyrrelser, og dermed gi grunnlag for permittering fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på forsvarlig vis.

Eksempler på situasjoner som kan gi grunnlag for permittering:

• Bedriften får ikke levert nødvendige råvarer eller leveringen blir forsinket slik at produksjonen begrenses eller stoppes.
• Leveranser må stanses grunnet eksportforbud for enkelte varer og tjenester til Russland
• Arbeid faller bort fordi bestillinger stopper opp, kundene uteblir, eller prosjekter og leveringer kanselleres.
• Kunder avslutter oppdrag før tiden eller kansellerer allerede inngåtte kontrakter.

Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for permittering og følge saksbehandlingsreglene for permitteringsprosesser. Les mer om permittering på Arbinn.

Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte sin landsforening for råd dersom de er i tvil.

I Hovedavtalen mellom LO-NHO og i andre tilsvarende avtaler er varslingsfristen 14 dager. Ved uforutsette hendelser som nevnt i arbeidsmiljøloven § 15-3 (10), hvor driften må innstilles helt eller delvis, gjelder en særlig regel om 2 dagers varslingsfrist.

Det må alltid foretas en konkret vurdering av om situasjon gir grunnlag for å permittere med 2 dagers varsel. Det kan derfor ikke ut fra Hovedavtalen gis noen generell vurdering av at alle permitteringer der Ukraina-krisen skaper driftsforstyrrelse kan varsles med 2 dagers frist.

To dagers-fristen kan være aktuell der det oppstår akutt råvaremangel eller virksomheten akutt stopper opp som en følge av eksportforbud for enkelte varer og tjenester til Russland.

Når det gjelder eksportforbud, er det grunn til å peke på at mange sanksjoner er varslet av myndighetene i media før de trer i kraft. Dette kan påvirke om den forkortede varslingsfristen kan benyttes.

Når sanksjonene trer i kraft fra norsk side, vil UD oppdatere sin nettside.  Der finner du også kontaktdetaljer for seksjon for eksportkontroll, som kan rådgi bedriftene.

Før bruk av 2 dagers frist skal spørsmålet om fristens lengde ha vært en del av drøftelsene etter Hovedavtalen § 7-2. Bedriften må altså huske på å overholde reglene om forutgående drøftelser med tillitsvalgte. Bedriften og de lokale partene kan bli enige om hvordan den enkelte skal varsles (intranett eller oppslag på annet vis), men blir man ikke enige, må den enkelte gis skriftlig varsel.

Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for forkortet frist, anbefaler NAV at begrunnelsen kommer klart frem i permitteringsvarselet, se nærmere om dette på nav.no/permittering. 

Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte sin landsforening for råd.

Les mer om permittering på Arbinn

Bedrifter kan nå stå i en situasjon der de har avtale om å levere varer eller tjenester til kunder med tilknytning til Russland, enten det er russiske selskaper eller selskaper som er eiet av russere – eller der kunden igjen har slike selskaper som kunder.

Kan vi la være å levere til kunder knyttet til Russland?

Noen varer og tjenester kan det være forbudt å eksportere til Russland. Da kan man selvsagt ikke levere. Noe annet er hvilken konsekvens det har overfor kunden. Det er avtalen med kunden som avgjør om dette er avtalebrudd eller ikke. Hvis det ikke er noen forbehold om eksportforbud, er det etter norsk rett sannsynlig at det utgjør et avtalebrudd.

Noe av det samme vil gjelde hvis det gjelder et forbud mot å eksportere til akkurat den kunden det gjelder.

Slike forbud mot å levere varer eller tjenester til en kunde kan være en omstendighet som gjør det urimelig at man må levere, se nærmere nedenfor.

Hvis det er sannsynlig at kunden av en eller annen grunn ikke kommer til å gjøre opp for seg, vil det ofte gi grunnlag for å la være å levere. Slikt forventet kontraktbrudd kan være regulert i kontrakten på en måte som gjør at man – i alle fall inntil videre – ikke har leveringsplikt.

Er krigen en force majeure-begivenhet?

Force majeure betyr at man er forhindret fra å levere, på grunn av omstendigheter man selv ikke har herredømme over og som var ukjente da avtalen ble inngått. Mange kontrakter har bestemmelser om force majeure, og da er det de bestemmelsene som regulerer forholdet.

Som regel vil de gå ut på at det er bestemte omstendigheter som utgjør force majeure, for eksempel krig og naturkatastrofer. Et vilkår vil være at det er krigen eller naturkatastrofen som er grunnen til at man ikke kan levere. Leveringsforpliktelsen blir da suspendert så lenge omstendighetene fortsatt finnes. I seg selv vil det at kunden er knyttet til Russland, ikke være en leveringsvanske.

Selv om man ikke har noen force majeure-klausul i kontrakten, kan det likevel hende at noe lignende gjelder etter alminnelige kontraktsmessige prinsipper. Dette kommer an på innholdet i kontrakten for øvrig.

Er invasjonen en bristende forutsetning som gjør det urimelig å måtte levere?

Norsk kontraktsrett har regler om at avtaler kan være ugyldige hvis det foreligger såkalt bristende forutsetninger eller at det er urimelig å gjennomføre en avtale.

I avtaler mellom næringsdrivende skal det svært mye til at en avtale blir ugyldig av disse grunnene. Som leverandør må man i alle fall kunne vise at man ikke ville inngått avtalen om man hadde visst det man vet nå. Men det vil ikke være tilstrekkelig til at avtalen er ugyldig.

På NHOs arbeidsgiverportal Arbinn finner du grunnprinsipper innen cybersikkerhet, samt gode tiltak for å sikre din virksomhet.

Digital sikkerhet og datakriminalitet

DFØ, KS og NHO samarbeider om veiledning om hvordan aktørene kan håndtere dette, både i forhold til eksisterende kontrakter og ved inngåelse av nye kontrakter. DFØ har publisert disse veiledningene:

• Veiledning om gjennomføring av offentlige anskaffelser under koronapandemien
• Veiledning om anskaffelser i krisetider

Mye av den tidligere veiledning om anskaffelser under pandemien er fortsatt relevant. I tillegg behandles spesifikke forhold knyttet til sanksjonene mot Russland.

– Veiledningene vil utvikles løpende fremover. I den anledning hører vi gjerne fra offentlige oppdragsgivere om hvordan de løser disse utfordringene. Send oss gjerne dine eksempler, sier avdelingsdirektør i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, Bente Hagelien.

– Vi ser det er særlig behov for veiledning om inngåelse av nye kontrakter, og DFØ vil derfor prioritere dette. Blant utfordringene er håndtering av kraftige svingninger i prisene, herunder valg av riktig prisindeks, sier Bente Hagelien.

Hagelien understreker betydningen av dialog med markedet.

– Oppdragsgiverne bør vurdere å invitere potensielle leverandører og tilbydere, bransjeforeninger og uavhengige eksperter, til å bidra med innspill på hvordan leveranserisiko og prissvingninger best kan reguleres eller håndteres. Et eksempel er i markedsdialogen forut for nye konkurranser, sier hun.

I nylig inngåtte og pågående anskaffelser har Statens innkjøpssenter endret deler av kontraktene for å avlaste leverandørenes risiko i kontraktsgjennomføringen. DFØ har supplert sin veiledning med eksempler på hvordan Statens innkjøpssenter har håndtert dette innen ulike sektorer som forbruksmateriell, flyreiser og mobiltelefoner.

Les mer

Offentlige anskaffelser

Private anskaffelser