KOLLEKTIVLØFTET

NHOs 10-punktsplan

NHO har utarbeidet en 10-punktsplan for et kollektivløft i norske byområder for perioden 2010-2030.

Målet med 10 punktsplanen er å:

• Sikre at kollektivtransporten kan møte den forventede trafikkveksten, og ta store deler av veksten i biltrafikken
• Redusere miljøutslippene fra veitrafikken
• Øke fremkommeligheten på veiene, både for næringslivets transporter og for kollektivtransporten

10 punktsplanen er en prioritering av forslagene til tiltak som fremkommer i KollektivLøftet. NHO mener at følgende 10 hovedgrep må prioriteres:

1. Kollektivtilbudet må øke kraftig. Frekvensen må fordobles i rushtiden, og øke kraftig over resten av døgnet.

2. Bussfremkommeligheten må gå foran prioriteringen av privatbilene, med

• egne prioriterte busskorridorer i transportkorridorer inn mot sentrumsområdene (superbuss-konsept)
• kollektivfelt og busstraséer ved alle flaskehalser
• lyssignalprioritering
• utforming av holdeplasser som minimerer oppholdstiden for bussene
• tilretteleggingstiltak ved sentrale kollektivknutepunkter

3. Kapasiteten på t-bane og trikkenettet må økes, ved å

• oppgradere eksisterende linjenett
• anskaffe tilstrekkelig vognmateriell
• videreføre arbeidet med fremkommelighetstiltak på trikkenettet
• sikre tilstrekkelig kapasitet i t-banens tunnelsystem på strekningen Tøyen-Majorstua
• oppgradere alle t-banestasjoner slik at de kan betjene lengre togsett

4. Veiprising i de største områdene, som legger grunnlag for bedre framkommelighet i rushtrafikken, og gir inntekter til et løft for fremkommelighets- og miljøtiltak.

5. Målrettet arealplanlegging som legger til rette for et best mulig trafikkgrunnlag for kollektivtransporten, og som leder de mest bilintensive arbeidsplassene utenfor sentrale bysentra og knutepunkter.

6. Det må bli mer fordelaktig å reise miljøvennlig enn med bil til jobb, ved hjelp av statlige virkemidler og egeninitierte tiltak i private og offentlige bedrifter

• Månedskort betalt av arbeidsgiver skal ikke skattelegges.
• Det må vurderes statlige incentiver som gjør det mer fordelaktiv å reise miljøvennlig til jobb.
• En mer aktiv satsing på bedriftsrettede Mobility Management-tiltak for å stimulere arbeidstakere til bruk av miljøvennlige transportformer.

7. Langsiktig satsing på rekruttering av personell. NHO støtter en lovendring som senker alderskravet for persontransportførere fra 21 til 18 år, forutsatt at det igangsettes et opplæringsløp gjennom den videregående skolen. Statusheving av sjåfør-/føreryrket må også inngå i en langsiktig rekrutteringsstrategi.

8. Kontrakter som stimulerer til videreutvikling av kollektivtilbudet: Det må utvikles mer dynamiske kontrakter, som stimulerer operatørene til å videreutvikle tilbudet underveis i kontraktsperioden. Dette vil bidra til at selskapene utvikler tilbudet i tråd med endringer i reisemønster, og endringer i trafikantenes ønsker og behov.

9. Årlig kollektivmilliard til kollektivtransporten i de seks største byområdene: En utvikling av kollektivtilbudet for å oppnå målsettingene forutsetter et betydelig økonomisk løft for den lokale kollektivtransporten, både for å møte passasjerveksten og for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på infrastrukturen. Utover satsingen som ligger inne i transportpakkene og i NTP bør det bevilges en årlig kollektivmilliard til de seks største byområdene de neste 20 årene. Det må stilles krav til samfunnseffektiv utnyttelse av disse midlene, med fokus på antall nye kollektivtrafikanter, og miljøeffektivitet.

10. Punkt 1 til 9 må inngå i en Nasjonal kollektivtransportstrategi, som omfatter

• En forpliktende opptrappingsplan for investeringer i og drift av kollektivtransporten.
• Klare kvalitetsmål, for eksempel konkrete og forpliktende mål for fremkommelighet, punktlighet, frekvens, komfort og miljøutslipp.
• Virkemidler som øker kollektivtransportens konkurransekraft, sammenlignet med privatbil.

Kollektivtransportstrategien må baseres på et forpliktende samarbeid mellom alle sentrale aktører. Samarbeidet som er etablert i forbindelse med transportpakkene i de største byområdene må være en viktig plattform i dette arbeidet.