Europeisk samarbeidsutvalg (ESU)

I tillegg til de samarbeidsorganer bedrifter pålegges å etablere som følge av bestemmelsene i Hovedavtalen gjelder det særlige regler for store bedrifter som er etablert i flere land. Dersom visse vilkår er oppfylt må de opprette et europeisk samarbeidsutvalg (ESU), også kjent som European Works Council (EWC).

Publisert 11.01.16

Regelverket har sitt utspring i et EU-direktiv fra 1994 som i 2009 ble avløst av et nytt direktiv. Ved begge anledninger ble direktivet innført i Norge ved at LO og NHO fremforhandlet en avtale som Regjeringen deretter har gjort om til forskrift. Det betyr at avtalen gjelder for alle bedrifter, ikke bare de som er medlem av NHO. Hovedsiktemålet med direktivet er å sørge for at de ansatte i de store selskapene får anledning til å bli informert og konsulter også i saker av betydning for dem som er av grenseoverskridende karakter, altså har betydning for de ansatte i flere land.

Etter at direktivet hadde virket i 15 år ble lovgivningen revidert gjennom et nytt direktiv. Ved begge anledninger ble direktivet implementert i Norge ved at LO og NHO fremforhandlet en avtale som Regjeringen har gjort om til forskrift. Det betyr at avtalen gjelder for alle, ikke bare for bedrifter tilsluttet NHO.

Avtalen mellom LO og NHO er tatt inn som Tilleggsavtale VIII til Hovedavtalen, og som vedlegg til den gjeldende forskriften. Her finner du forskriften med tilhørende vedlegg (avtaler).

De viktigste forholdene som reguleres i avtalen er

  • Anvendelsesområdet: Vilkåret for å kreve opprettelse av ESU er at bedriften har minst 1000 ansatte innen EØS-området med minst 150 ansatte i hvert av minst to EØS-land.
  • Avtalen inneholder detaljerte bestemmelser om fremgangsmåten ved opprettelse av ESU.
  • Krav til innhold i en avtale om ESU.
  • Bestemmelser om ESUs praktiske arbeid
  • Avtalen inneholder også bestemmelser av mer prosessuell art, blant annet krav om reforhandling av avtalen, taushetsplikt, frister, tvistebehandling og forholdet til andre avtaler.

Det viktigste i avtalen kan oppsummeres til at store bedrifter som får krav fra de ansatte om opprettelse av ESU har plikt til å etterkomme kravet. I ESU skal man informere og drøfte med de ansattes representanter forhold som er betydning for de ansatte i flere land. Sakene skal altså være av grenseoverskridende karakter for å ha bli behandlet i ESU. ESU erstatter ikke reglene om informasjon og drøfting på nasjonalt nivå, særlig reglene i Hovedavtalens kapitel IX og arbeidsmiljølovens kapitel 8. Tvert i mot kommer regelverket om ESU i tillegg til de nasjonale bestemmelsene.