Spørsmål og svar om ESU

Her er ofte stilte spørsmål om ESU.

  • Hvordan er forholdet mellom ESU-regelverket og de norske reglene om informasjon og drøfting?
    • Svar

      Etter de norske reglene skal saker drøftes med de tillitsvalgte så tidlig som mulig, jfr Hovedavtalen kap IX. Ordlyden er ikke like absolutt mht ESU, men i praksis bør bedriften bestrebe seg på å følge de samme reglene også der. Uansett vil det oftest være tariffstridig om man utsetter en drøftelse med tillitsvalgte i Norge i påvente av behandlingen i ESU, da vil man ikke ta opp saken så tidlig som mulig. Det kan være formålstjenlig å prøve å etablere gode kjøreregler internt slik at ledelsen ikke blir beskyldt for tariffbrudd i tide og utide.

  • Når skal det konsulteres og informeres?
    • Svar

      Informasjon skal gis tidsnok til at de ansattes representanter kan foreta en grundig vurdering av konsekvensene og forberede konsultasjon der det er påkrevet.

  • Hva ligger i "informasjon" og "konsultasjon"?
    • Svar

      Plikten til å informere innebærer at de ansattes representanter skal motta opplysninger som gjør dem i stand til å sette seg inn i saken.  Plikten til konsultasjon betyr at de ansattes representanter skal gis anledning til å uttale seg om det foreslåtte tiltaket innen rimelig tid.

  • Hvilke plikter pålegges bedriftene?
    • Svar

      Bedriften plikter å gjennomføre regelmessig informasjon og konsultasjon i utvalget om saker av grenseoverskridende karakter. Det betyr at saker som angår minst to virksomheter i to ulike land skal behandles i ESU. Ved avgjørelsen av om noe er grenseoverskridende skal man også se hen til mulige virkninger av et vedtak. Det innebærer at saker som ikke umiddelbart får virkning over landegrensene kan bli ansett som grenseoverskridende.

  • Hvordan etableres et ESU?
    • Svar

      Det opprettes et særskilt forhandlingsutvalg som skal prøve å komme frem til enighet om en avtale. Regelverket inneholder detaljerte bestemmelser om fremgangsmåten ved etableringen, se § 4 i Tilleggsavtale VII til Hovedavtalen.

  • Har alle bedrifter som er omfattet av regelen plikt til å opprette et ESU?
    • Svar

      Nei, det er ikke slik at alle bedrifter som har mer enn minsteantallet ansatte må opprette ESU. En betingelse er at minst 100 ansatte i minst to forskjellige land eller ledelsen fremmer krav om det.

  • Hvem er å anse som "ansatt"?
    • Svar

      Alle som har et ansettelsesforhold på det tidspunkt ESU kreves opprettet regnes som ansatt. Det gjelder også deltidsansatte. Konsulenter og andre selvstendig næringsdrivende som kun er innleid anses ikke som ansatt.

  • Hvilke bedrifter er omfattet av reglene?
    • Svar

      Alle norske bedrifter som har minst 1 000 ansatte innenfor EØS, og minst 150 ansatte i hvert av minst to land innen EØS.

  • Hva er formålet med reglene om Europeiske samarbeidsutvalg (ESU)?
    • Svar

      Hensikten med å lage et regelverk var å bedre de ansattes rettigheter til informasjon og konsultasjon i store bedrifter som har virksomhet i flere EØS-land. Det første EU-direktivet ble vedtatt i 1994, senere ble det erstattet med et nytt i 2009. Begge disse direktivene er innført i norsk rett via en avtale mellom LO og NHO, som senere er gjort gjeldende for alle gjennom en forskrift. Avtalen om ESU er tatt inn som tilleggsavtale VII til Hovedavtalen. Grunnen til at man vedtok et nytt direktiv var ønske om å klargjøre enkelte punkter i det gamle direktivet, samt ajourføre ordlyden utfra avgjørelser fra EU-domstolen om forståelsen av direktivet. Endelig var det et klart ønske fra EU om å opprette flere ESUer.