Organisasjonsfrihet i havnene

Det er ikke nødvendig å være organisert i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) eller Norsk Havnearbeiderforening for å være registrert som havnearbeider i ILO, skriver NHO Logistikk og Transport.

Publisert 19.12.13

Tariffoppgjør og lønnsdannelse

Av Tom Rune Nilsen, adm. direktør i NHO Logistikk og Transport


Det er ikke nødvendig å være organisert i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) eller Norsk Havnearbeiderforening for å være registrert som havnearbeider i ILO. I Risavika Havn er havnearbeiderne organisert i Industri Energi.

I Mosjøen kunne Alcoa-ansatte organisert i IE vært registrert som havnearbeidere og losset og lastet for Alcoa.

Siden 1. november har NTF hatt aksjoner i form av boikott og sympatiaksjoner i Tromsø og Mosjøen for at deres medlemmer skal overta arbeidet i Risavika Terminal AS i Sola kommune. Ledelsen i NTF truer med å fortsette aksjonene i måneder og år.

ILO-konvensjon nr. 89 fra 1949 slår fast retten til å velge organisasjonstilknytning. Dette er en av de fire mest grunnleggende rettigheter FN-organisasjonen ILO skal verne. International Labour Organisation er en tre-part organisasjon, der arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene samarbeider for å utvikle et trygt og effektivt arbeidsmarked.

I Risavika Havn i Sola kommune er havnearbeiderne organisert i LO-forbundet Industri Energi (IE). Det har først og fremst sammenheng med at dette er en havn der mye av arbeidet har vært knyttet til å levere forsyninger til petroleumsindustrien offshore. IE-organiserte ansatt i bedriften NorSea leverer tjenester til Risavika Terminal AS, som driver havnen. Disse tjenestene tilsvarer 30-40 årsverk.

Det har aldri vært meningen at NTF skulle diktere vilkårene i havnene

NTF forsøker å bruke ILO-konvensjon 137 til å tvinge igjennom sin vilje: «Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid (art. 3, punkt 2)». Dette gjelder i Norge for offentlige havner, og omfatter alle som er som havnearbeidere, ikke bare NTFs medlemmer. I praksis kan alle som jobber i havnene registreres i ILO som havnearbeider. Det har aldri vært meningen at NTF skulle diktere vilkårene i havnene. Målet med konvensjonen er at myndighetene skal «oppmuntre alle dem som berøres av dette til å skaffe havnearbeiderne fast eller regelmessig sysselsetting så langt det er mulig. (art 2, punkt 1».

Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) ønsker å tvinge Risavika Terminal AS til å bruke NTFs medlemmer tilknyttet Stavanger Losse- og Lastekontor i Stavanger Havn. Dette er et lite utleiekontor for havnearbeidere, med ni ansatte.

NTF hevder at Risavika Terminal nekter å inngå tariffavtale, og at det foregår sosial dumping i havna, fordi sjøfolk er med å losse og laste ved terminalen. Begge deler er tull. Eller for å sitere fra NTBs intervju med forbundsleder Leif Sande i Industri Energi:

«Det er overhode ikke snakk om sosial dumping. Det er folk som gjør en seriøs jobb til gode lønns- og arbeidsvilkår». På IEs hjemmeside skriver forbundsleder Sande:

«For Transportarbeiderforbundet dreier det seg om å få mer arbeid til sine medlemmer i Stavanger Losse- og lasteforening, med det resultat at våre medlemmer skyves ut. For arbeidsgiverne dreier det seg om å velge en avtale som gir en mer helhetlig og funksjonell organisering av arbeidet ved terminalen.»

NHO og Risavika Terminal AS har tilbudt NTFs ansatte i Stavanger arbeid og tariffavtale, men dette er avvist, fordi NTF ønsker en blåkopi av den såkalte Rammeavtalen, som gjelder for 12 offentlige havner.

Ved hjelp av sin sterke forhandlingsposisjon har havnearbeiderne skaffet seg arbeidsvilkår i de offentlige havner, som er så lite produktive at det å si ja til Rammeavtalen vil føre til en dramatisk kostnadsøkning som vil ødelegge for Risavika Havn. For å presse igjennom sine krav har NTF tatt ut medlemmer i streik i Tromsø og Mosjøen, underlig nok med LOs velsignelse.

De offentlige havnene, med Oslo Havn i spissen, har begynt å lete etter nye veier for å finne frem til måter å gjøre havnen mer produktiv.

Dessverre er inntrykket at NTF og Havnearbeiderforeningen ikke er interessert i en normal to-parts utvikling av havnenes produktivitet. Da må de ikke bli overrasket over at havnearbeidere organisert i andre LO-forbund, eller arbeidere som ikke er organisert, vil bli foretrukket av arbeidsgiverne i årene fremover.

NHO Logistikk og Transport håper vi skal klare å oppnå en løsning på konflikten i Risavika med NTF og at vi sammen kan finne løsninger som gir grunnlaget for en god utvikling av havnene.