Modellen for den norske lønnsdannelsen

NHO er den viktigste aktøren på arbeidsgiversiden når det gjelder lønnsutviklingen i Norge. Den norske modellen for lønnsdannelse er kjennetegnet ved at partene i arbeidslivet evner å samordne utviklingen på tvers av bransjer og mellom privat og offentlig sektor.

Publisert 28.08.15

Dette er mulig fordi vi har få og store hovedorganisasjoner både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Partene er enige om at det skal være en miks mellom sentrale tillegg og lokale tillegg for de store kollektive arbeidstakergruppene, og at streikeretten er knyttet til de sentrale forhandlingene. Gjennom de sentrale forhandlingene sendes signaler om hvilken samlet lønnsvekst partene mener norsk næringsliv kan tåle. Det styrende prinsipp for vurderingen av hva som er "tålegrensen" er hva partene mener konkurranseutsatte virksomheter kan tåle av kostnadsvekst ut fra en vurdering av konkurranseevnen – den såkalte frontfagsmodellen. 

I en modell hvor lønnsdannelsen utelukkende skjer på den enkelte bedrift, vil det ikke være mulig å få til koordinerte lønnsoppgjør som frontfagsmodellen. Lønnsutviklingen vil da bli styrt av lokal streikevilje og arbeidsmarkedet. En modell med lokal streikeadgang vil endre hele den norske arbeidslivsmodellen. Kombinasjonen lokal streikeadgang og store sektorer innen olje- og grunnrentenæringer vil føre til økt lønnsvekst og større forskjeller.  

En modell med bare sentral lønnsfastsettelse blir for stiv og lønnsdannelsens fordelingseffekt mellom sektorer vil bli betydelig svekket. Lønnsstrukturen vil bli mer sammenpresset og variasjonene i bedrifters driftsresultat større. 

Begge disse modellene for lønnsdannelse vil etter NHOs syn medføre økt arbeidsledighet. 

Dagens kombinasjonsmodell synes derfor å være den beste både for norsk økonomi og for den enkelte bedrift så lenge fordelingen mellom sentralt fastsatt og lokalt fastsatt lønnsutvikling er hensiktsmessig. Sentralt fastsatt lønnsutvikling må holdes på et minimum av hva som skal til for å oppnå koordineringseffekten. Hovedvekten må ligge på lokal lønnsdannelse tilpasset situasjonen i den enkelte bedrift. Overenskomstene har da også siden 1990 bestemt at grunnlaget for lokale lønnstillegg følger av fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

Vår målsetting er at NHO-fellesskapet skal være styrende for lønnsdannelsen i Norge.