Den norske modellen er robust

Og det skal den fortsatt være. En koordinering av lønnsdannelsen er viktig for en stabil økonomisk utvikling, med høy sysselsetting og lav ledighet.

Publisert 11.11.14

Tariffoppgjør og lønnsdannelse

- Modellen må imidlertid vedlikeholdes av institusjonene og organisasjonene selv, sier Torill Lødemel, avdelingsdirektør for arbeidsmarked i NHO.

Hun påpeker at det må være oppslutning om og tillitt til modellen, samt at man enes om felles mål. Særlig målene om høy sysselsetting og lav ledighet for å få til en koordinering.

- Systemet er også avhengig av at det finnes organisasjoner som er villige til, og i stand til, å samordne seg.

NHOs tariffavtaler øker

En ny Fafo-rapport omtalt i Klassekampen tirsdag, mener andel sysselsatte og fagorganiserte vil synke i Norden. Og dermed at den nordiske modellen med små forskjeller og sterke fagforeninger har forvitret.

Men etter NHOs oppfatning er systemet robust, også for hva fremtiden vil bringe.

- Oppslutningen om NHOs tariffavtaler øker. Det er vekst i antall medlemsbedrifter i NHO og også i antall årsverk som er omfattet av tariffavtaler. Det borger for et godt grunnlag for koordinert lønnsdannelse også i fremtiden.

Koordinerte oppgjør gir mindre lønnsforskjeller. Det er gunstig av fordelingsmessige hensyn, mens det kan ha både positive og negative virkninger på effektiviteten i økonomien. Men dersom reallønningene må reduseres i fremtiden, kan en felles virkelighetsoppfatning og relativt små lønnsforskjeller bidra til at partene aksepter dette.

- Fordi kjøpekraften i en slik situasjon vil senkes over hele linjen, vil det oppfattes som mer akseptabelt enn om kuttet skjedde gruppe- eller bransjevis.

Økte lønnskostnader

I perioden 2003 – 2013 steg norske lønnskostnader 20 prosent mer enn europeiske.

Et vesentlig høyere kostnadsnivå enn i andre land reflekterer høy produktivitet og store gevinster i from av godt bytteforhold, men det innebærer samtidig en utfordring for konkurranseutsatte virksomheter. Partene er gjennom Holden III-utvalget enige om dette.

Lønnsdannelse preges av økende arbeidsledighet

Prisbildet har endret seg i inneværende år, og bytteforholdet både samlet sett og for tradisjonelle varer vil trolig avta noe i inneværende år. Lavere oljepris, svakere valuta og importpriser som vokser sterkere enn eksportprisene ligger bak utviklingen.

Samtidig er veksten i internasjonal økonomi fortsatt bare moderat og usikkerheten til utviklingen fremover har økt.

- Konkurranseutsatt sektor skal også fremover være førende i lønnsdannelsen og normgivende for andre områder. Modellen for lønnsdannelse gir lavere strukturell ledighet, og den har historisk gitt høy reallønnsfleksibilitet. Med det menes at lønnsdannelsen responderer om økonomien blir utsatt for sjokk som for eksempel fører til høyere arbeidsledighet.