Utvalg: Frontfaget virker

Den norske modellen for lønnsdannelse har i situasjonen med «oljebrems» virket etter hensikten og dempet de negative virkningene i økonomien, konkluderer et offentlig utvalg.

Utvalgsleder Ådne Cappelen (Arkivfoto: Arbeidsdepartementet)

Ådne Cappelen

Publisert 20.09.16

Tariffoppgjør og lønnsdannelse

- For et lite land som Norge er det en styrke at arbeidslivets parter er seg sitt ansvar for lønnsdannelsen bevisst, sier Nina Melsom, direktør for tariff og medlemstjenester i NHO.

Det partssammensatte Cappelen-utvalget leverte i dag en enstemmig utredning om lønnsdannelsen i Norge i lys av nye økonomiske utviklingstrekk, først og fremst fallet i oljeprisen og veksten i antall asylsøkere. Utvalget har vært ledet av Ådne Cappelen fra Statistisk sentralbyrå. NHO har vært representert med fagdirektør Torill Lødemel. Utvalget har bygget på Holden III-utvalgets utredning fra 2013 hvor frontfagsmodellen ligger fast.

NOU 2016: 15 - Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk

Den økonomiske politikken har bidratt til å stabilisere økonomien etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene. Samtidig har partene i arbeidslivet bidratt til lav lønnsvekst selv om konsumprisen midlertidig her økt som følge av svakere krone. Etter Holden III-utvalgets utredning har oppfølgingen av lønnsdannelsen vært god og frontfagets normdannende rolle er fulgt opp.

Cappelen-utvalget understreker at forbedringen i konkurranseevnen må ivaretas. Det kan tenkes at ulik lønnsevne mellom næringer kan gi press i deler av arbeidsmarkedet som kan sette frontfagsmodellen på prøve. Utvalget peker derfor på at det er viktig at modellens normdannende rolle ivaretas.

Asylsøkere endrer ikke på lønnsdannelsen

Det å integrere nyankomne flyktninger i arbeidsmarkedet kan, fordi mange kommer med kvalifikasjoner og kompetanse som ikke kan benyttes direkte, bli et krevende arbeid. Men korte perioder med mange asylsøkere endrer ikke lønnsdannelsen, mener Cappelen-utvalget. Utvalget mener at kvalifisering skal være hovedgrepet for å få flere flyktninger i arbeid og at bruken av arbeidsrettet bistand bør økes.

Utvalget mener videre at en generell reduksjon av de laveste lønnsnivåene ikke er en farbar vei å gå for å øke jobbmuligheter til flyktninger. De peker også på at i perioder der mange flyktninger skal inn i arbeidsmarkedet kan det være hensiktsmessig å se nærmere på ordninger som kombinerer lønnet arbeid og opplæring. Det henvises samtidig til samarbeidserklæringen mellom partene i arbeidslivet og regjeringen om å etablere et "hurtigspor" inn i arbeidslivet slik at de som har etterspurt kompetanse kan komme raskt i jobb.

Koordinert lønnsdannelse

Cappelen-utvalget understreker at for å opprettholde en koordinert lønnsdannelse må den vedlikeholdes både av institusjonene i inntektspolitikken og organisasjonene selv. Høy organisasjonsgrad kan lette koordineringen og gi en lønnsdannelse som bedre ivaretar hensynet til høy sysselsetting og lav ledighet. Både partene og myndighetene må støtte opp om koordineringen.

Kontakt oss

Torill Lødemel

Fagdirektør

Torill.Lodemel@nho.no
Telefon
23088304