Industrinasjonen Norge

Norge har lange tradisjoner for å bruke vannkraft til industriproduksjon. Tilgang på ren og rimelig energi gir oss store muligheter for ny og økt industriproduksjon med lave klimaspor.

Sediment stein, Batsfjord, Persfjord, Varanger, Finnmark, Norway

Fotograf: Heike Odermatt/ Minden Pictures

Publisert 27.01.17

Arrangement

Norsk prosessindustri har som mål å redusere klimagassutslippene til null innen 2050, samtidig som man dobler produksjonen.

Norge har helt spesielle naturgitte forutsetninger for fremtidig høy verdiskaping i industrien. Et av våre fremste konkurransefortrinn er rik tilgang på energi og verdifulle naturressurser som mineraler. Vi har også en lang kystlinje med store muligheter for verdiskaping.

Betydelig potensiale for vekst

Norge har store skogressurser som kan brukes til industriformål innenfor miljømessig bærekraftige rammer, og vi har betydelige mineralressurser. Den rike ressurstilgangen bør utnyttes til økt industriaktivitet og verdiskaping i Norge.

Kostnadsnivået i Norge er høyt. Automatisering og digitalisering kan gjøre industriell vareproduksjon lønnsom i Norge. Intelligente roboter, helautomatisert produksjon, smarte sensorer, 3D-printing og avansert dataanalyse utjevner kostnadsforskjeller og gjør at produksjon kan flyttes hjem igjen.

De sterke teknologimiljøene gir Norge en god posisjon til å utvikle produkter og tjenester på dette området. Det ligger også et stort potensiale for teknologioverføring fra industrien og olje- og gassektoren til nye næringer. Samspillet mellom forskningsmiljøer, operatører og leverandører på norsk sokkel har gjort norskbaserte bedrifter til verdensledende innenfor offshore olje- og gassteknologi. Vi må bygge videre på denne vellykkede modellen, der forskningsmiljøer, industri og myndigheter skaper nye muligheter på nye områder.

De grønne mineralene 

Store teknologiske skift øker behovet for mineraler. Overgangen til lavutslippssamfunnet er intet unntak. Norsk mineralindustri er sentrale for å utvikle ny klimateknologi for det grønne skiftet.

Enkelte metaller og mineraler er spesielt viktige for at vi skal greie det grønne skiftet. Vi kaller de grønne mineraler. Dette er mineraler med egenskaper som er uunnværlige når man skal bygge ut fornybare energikilder gjennom solceller eller vindmøller. For eksempel er silisium fra høyren kvarts avgjørende for produksjon av solcellepaneler.

Les hele rapporten fra NGU: Mineraler for det grønne skiftet

En skjult skatt?

Mineralnæringen er en betydelig industri som er representert i alle landets kommuner.

Kristin Skogen Lund: - Norge trenger en ny steinalder

Europa produserer i dag 2-3 prosent av verdens mineraler, men bruker 20 prosent av dem. I Norge har vi betydelige mineralressurser som kan bidra til Europas ressurstilgang. Titanmineraler, ilmenitt, kalk, grafitt, olivin, jernmalm og høyren kvarts er eksempler. Flere av disse identifiseres som såkalte grønne mineraler.

NGU har beregnet at kjente og undersøkte metallressurser i Norge har en verdi på rundt 1 400 milliarder kroner (priser per april 2012). I tillegg kommer industrimineraler, pukk og grus, kull og naturstein, som er beregnet til anslagsvis 1 100 milliarder kroner. Totalt utgjør dette mineralressurser for 2500 milliarder kroner. 

Mens våre naboland har klartlagt hele sitt territorium for mineralressurser, er kun en liten del av norsk territorium kartlagt med høyoppløselige data. Norge har et stort potensial for økt industriaktivitet og verdiskaping basert på norske naturressurser.

Vi er bare i begynnelsen - mulighetene ligger foran oss. 

Les også: Disse mineralene er i mobilen din

Tilbake til forsiden om NHOs årskonferanse 2017