Å svekke EØS skader norske interesser

EØS må ikke svekkes. Vi må tvert imot styrke EØS-samarbeidet. Avtalen er norske bedrifters livline inn til vårt viktigste eksportmarked – EUs indre marked.

Publisert 23.01.17

NHO Brussel

Mens spekulasjonene om Storbritannias fremtidige forhold til EU har gått høyt i høst, har også oppmerksomheten rundt EØS-avtalen økt. Enkelte krefter i Norge, som ønsker å reforhandle eller rett og slett skrote EØS-avtalen, har fått luft under vingene.

Noen ønsker en ren frihandelsavtale, mens andre vil ta ut elementer de mener ikke fungerer for norske forhold, for eksempel på arbeidslivsområdet. Utover dette er det ganske uklart hvordan de ønsker at en ny avtale skal se ut.

Dette kan heller ikke bestemmes av Norge alene, men må eventuelt skje i forhandlinger med våre europeiske naboer. Da EØS-avtalen ble fremforhandlet besto de to forhandlingspartene av sju EFTA-land på den ene siden og 12 EF-land og EF-strukturen på den andre siden. I dag består EU av 28 land (27 når Storbritannia trer ut), mens det er tre EØS/EFTA-land. Det sier seg selv at det ville blitt krevende forhandlinger.

Norge er et lite land med en stor og åpen økonomi. Rundt 80 prosent av vår eksport går til EU, mens omtrent 65 prosent av importen vår kommer fra EU-land. Vi har alt å tjene på velordnede spilleregler, slik vi får gjennom EØS. Avtalen gir tydelige regler for forholdet til våre europeiske naboer og verdifulle muligheter for nordmenn og norske bedrifter, ikke minst gjennom de fire friheter; fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital. Disse frihetene betyr at vi som bor i Norge, kan reise til et hvilket som helst EU-land for å studere, bo og arbeide. De betyr at vi kan kjøpe og selge varer fritt over landegrensene.

Det har også blitt billigere å ringe og laste ned data når vi er i utlandet. Dette har EU lagt til rette for, og gjennom EØS har dette kommet forbrukerne til gode i Norge. Takket være at Norge er medlem i Schengen-samarbeidet slipper vi også passkontrollene. Vi er så vant til de mulighetene avtalen gir oss, at vi glemmer å tenke over hva som ligger til grunn for disse mulighetene og hva det ville bety om vi ikke lenger hadde dem.

Norge deltar også i flere av EUs programmer. Studenter og arbeidstakere kan styrke sin kompetanse og få verdifull erfaring gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+. Forskerne Moser som fikk Nobelprisen i medisin i 2014 har fått støtte til sitt arbeid fra et annet av EUs programmer. Næringsklyngen Oslo Medtech har fått støtte til sitt innovasjonsarbeid i helsesektoren gjennom EU-midler.

Norske kreftforskere har også fått støtte, blant annet til kommersialisering av forskningen sin. Men ikke nok med at de får rene penger, gjennom samarbeid med andre forskere, næringsliv og andre aktører, drar de nytte av deres kompetanse, kunnskaper og teknologi. Disse samarbeidene er uvurderlige, og kan bidra til at man finner ny eller bedre behandling for mange alvorlige sykdommer. Dette er bare noen av de mulighetene vi har gjennom et tett samarbeid med EU.

Prosessen med å avklare fremtidig relasjon mellom Storbritannia og EU vil trolig ta mange år. Å bruke tid på å reforhandle eller erstatte en velfungerende EØS-avtale er derfor ikke i EUs interesse. For Norges del vil en løsere tilknytning til det indre marked svekke oss på en rekke områder. Vi må derfor bygge videre på det fellesskapet og de fordelene vi får gjennom EØS og vårt nære forhold til EU, og utnytte til fulle de muligheter som ligger i samarbeidet. Slik kan vi sikre gode vilkår for næringslivet og vår velferd.

 (Artikkelen ble først publisert i Nationen 3. januar 2017.)

Kontakt oss