EUs digitale politikk: for forbrukere eller for næringsliv?

Man kan få inntrykk av at det er en interessemotsetning mellom forbrukere å næringsliv når det kommer til det digitale indre markedet. Det er ikke nødvendigvis tilfellet.

Et digitalt forbundet Europa, med fiber og bredbånd

Publisert 16.03.15

NHO Brussel

6. mai skal Europakommisjonen lansere sin strategi for et digitalt indre marked. Det er mange elementer i EUs digitale politikk og de aller fleste deler av norsk næringsliv vil berøres. Strategien kommer til å inneholde tiltak for alt fra tilgang til internett, e-handel, standarder, tillit, personvern og kompetanse.

To kommissærer deler på ansvaret for EUs digitale politikk: Visepresident Andrus Ansip, som anses som forbrukerorientert, og Günther Oettinger som karakteriseres som mer næringslivsvennlig. Så hvem er det som har mest å vinne på et digitalt indre marked?

For norske forbrukere betyr et digitalt indre marked enklere tilgang til en større variasjon av produkter og tjenester. For norsk næringsliv er det også mye å vinne, spesielt for mindre bedrifter.  Små og mellomstore bedrifter vil med et digitalt indre marked få langt enklere tilgang til et større marked.

I paneldebatter her i Brussel får man ofte inntrykk av at disse to gruppene har helt ulike interesser. Det er imidlertid ikke nødvendigvis tilfellet. For det første  tilsvarer ikke skillet mellom brukere og leverandører her det samme som skillet mellom forbrukere og næringsliv. Bedrifter er også brukere i mange sammenhenger. Så brukerinteressene omfatter også ofte deler av næringslivet.

For det andre har de to partene flere felles interesser. Tillit og sikkerhet er for eksempel like viktig for næringslivet som for forbrukerne. Vi må ha et høyt sikkerhetsnivå og pålitelig personvern. Uten tillit til nye løsninger og teknologi vil ikke forbrukerne ønske å ta dem i bruk.

Å få til en riktig balanse mellom innovasjon og beskyttelse er imidlertid svært viktig. Europa har tradisjonelt vært mer opptatt av å beskytte seg mot risikoer på det digitale området enn av å utnytte mulighetene som ligger der. I USA har man en mer vente og se holdning, ved at man lar nye tjenester utvikle seg før man begynner å regulere. I Europa ønsker man å regulere så fort som mulig. Da kan man om 5 år sitte igjen med et regelverk som enten er irrelevant eller til pg med hemmer den teknologiske utviklingen. Det  vil verken forbrukere eller næringsliv være tjent med.

Det digitale indre marked vil gagne både næringsliv og forbrukere. Hvor mye avhenger av EUs regulering og gjennomføringsevne.

Kontakt oss

Karoline Bjørklund

Rådgiver

NHO Brussel

karoline.bjorklund@nho.no
Mobil
+32470990605