Stor og utfordrende rolle for EUs minstemann

Fra 1. januar tar Malta over EUs roterende formannskap. Det minste medlemslandet i EU skal styre Rådets arbeid for første gang siden tiltredelsen i 2004, og har en innholdsrik, men vanskelig periode i vente.

#205

EU-parlamentet Fotograf: iStockPhoto

Publisert 19.12.16

NHO Brussel

Malta har offentliggjort sine prioriteringer for formannskapet, som varer til 30. juni 2017. Prioriteringene reflekterer flere av de aktuelle utfordringene i EU. Det maltesiske formannskapet vektlegger seks hovedområder, hvert med sine konkrete mål - migrasjon, sikkerhet, det indre marked, sosial inkludering, EUs nabolag, og maritim politikk.

Den fortsatt høye tilstrømningen av flyktninger til Europa gjør at migrasjonspolitikk fremdeles står høyt på EUs agenda. Her ønsker Malta å sikre en effektiv implementering av allerede vedtatt politikk, og at migrasjonspolitikken fortsatt blir prioritert. Under formannskapet vil Malta derfor jobbe for å styrke og effektivisere den felleseuropeiske asylpolitikken ved å revidere asylregelverket og styrke asylsystemet. De skal også jobbe med de grunnleggende årsakene til migrasjon.

Malta ser på det indre marked som EUs viktigste ressurs, og landet er opptatt av å videreutvikle viktige komponenter som det digitale indre marked og det indre energimarked. Det maltesiske formannskapet vil forsøke å tilrettelegge for små og mellomstore bedrifter ved å utvide og styrke finansieringsmulighetene. Vekst og arbeidsplasser blir også vektlagt, hvor Malta tar til orde for å forlenge og øke det europeiske fondet for strategiske investeringer. Andre prioriterte saker knyttet til det indre marked gjelder avskaffelsen av roamingkostnader, regulering av geografisk diskriminering og annen forskjellsbehandling av forbrukere ved netthandel (geo-blocking), fjerning av geografiske begrensninger på audiovisuelt innhold og forbedring av internettkapasiteten i Europa.

Innen sikkerhetspolitikk kommer Malta til å følge opp utfordringene i kjølvannet av terrorangrepene i Europa det siste året. De fortsetter kampen mot terrorisme gjennom økt innsats mot organisert kriminalitet, forbedret informasjonsutveksling mellom europeiske sikkerhetsetater og styrket grenseforvaltning. Videre vil det kommende formannskapet fortsette arbeidet med igangsatte tiltak, som etableringen av et europeisk reiseinformasjons- og autoriseringssystem (ETIAS). På agendaen står også styrkingen av eksisterende institusjoner, som Eurojust og Den europeiske anklagemyndigheten.

Sosial inkludering er også et område Malta vektlegger. De ønsker å bruke lærdom fra egen erfaring i arbeidet med likestilling og rettigheter for minoriteter og utsatte grupper. Et særlig viktig tema for Malta er å øke kvinners deltagelse i arbeidslivet og forbedre kjønnsbalansen i bedrifters ledelse. Malta vil også ta opp diskusjonen om kjønnsbasert vold og LGBTIQ-likestilling.

Etter Malta sitt syn er europeisk sikkerhet og velstand tett forbundet med situasjonen i nabolandene. Innen rammen for EUs nabolagspolitikk vil det maltesiske formannskapet derfor jobbe for at EU kan bidra til en løsning av konflikten i Syria, sikre stabilitet i Libya, sikre en fullverdig overgang til demokrati i Tunisia, og legge til rette for fredsforhandlinger mellom Palestina og Israel. Videre vil Malta fortsette EUs støtte til Ukraina, samtidig som man samarbeider med Russland.

Til sist, prioriterer Malta den bærekraftige og konkurransedyktige forvaltningen av EUs havressurser. Som en øynasjon, ser Malta at næringsvirksomhet i havet kan skape vekst og arbeidsplasser, men at det er viktig å utnytte dette på en forsvarlig måte. Noen av de konkrete tiltakene går ut på å implementere allerede utviklede strategier for maritim politikk, som International Ocean Governance og The Western Mediterranean Sea Basin Strategy.

Selv om Malta vil forsøke å sette sitt preg på arbeidet i Rådet, er valget av prioriteringer et tydelig tegn på hvilke områder som er mest presserende for EU for øyeblikket. I likhet med det avtroppende slovakiske formannskapet, vil Malta også møte utfordringer med sikkerhet og humanitære kriser som følge av situasjonen i Syria og de nærliggende områdene. Parallelt fortsetter usikkerheten rundt Storbritannias uttredelse av EU, noe som vil prege dynamikken på mellomstatlig nivå i Rådet. De økonomiske utfordringene og arbeidsledigheten i EUs sydlige land forsterker også behovet for sterk økonomisk vekst i EU. I tillegg, kan flere av de andre sentrale medlemslandene gjennomgå store politiske omveltninger i 2017. Resultatene fra valget til den tyske Forbundsdagen, det franske presidentvalget og Italias nylig avholdte folkeavstemning kan ha betydelige konsekvenser for EUs arbeid og framtid. Bordet er dermed dekket med et bredt spekter av utfordringer når EUs minstemann på nyåret går inn i sin største og mest utfordrende rolle som EU-land.

Kontakt oss