Utfordrende tider som avgjør Europas framtid

Både i forkant av 23. juni og nå i etterkant er det mye snakk om Brexit, både i Brussel, Norge og i resten av Europa. I forkant var spørsmålet hva britene ville velge, i etterkant er det hvilken form forholdet mellom EU og Storbritannia skal ha. I samme åndedrag nevnes gjerne Skottland og Nord-Irland og deres framtid i Storbritannia.

Publisert 13.09.16

NHO Brussel

Mange mulige samarbeidsformer mellom EU og Storbritannia er nevnt, og flere vil komme til underveis. Foreløpig avventer EU at britene skal aktivere artikkel 50. Statsminister Theresa May har tidligere uttalt at dette vil skje rundt årsskiftet, men det ble nylig utsatt for å gi mer tid til forberedelser. Det er derfor uvisst når forhandlingene kan starte.

Imidlertid må EU forholde seg til flere elementer i et komplekst verdensbilde framover. Utfallet av folkeavstemmingen er et uttrykk for innbyggernes misnøye med det bestående og må håndteres deretter. Selv om oppslutningen om EU-skeptiske krefter i land som Frankrike og Tyskland er svekket etter avstemmingen, er dette like fullt noe politikerne må forholde seg til. Anti-globaliseringskreftene har fått vind i seilene og proteksjonistiske strømninger gjør seg gjeldende i Europa og også på den andre siden av Atlanteren. Ungarn og Polen beveger seg i en mer autoritær retning, og samarbeidet med Tyrkia om flyktningeavtalen går heller ikke knirkefritt.

I sommer la Europakommisjonen fram forslag til et felles europeisk asylsystem, som en oppfølging av migrasjonspakken fra mai. Den nye planen skal styrke EUs håndtering av flyktningkrisen internt og eksternt. Krisen bidro til den økte oppslutningen om høyreradikale krefter, og EU forsøker å imøtegå også denne siden av krisen.

Siste tilskudd på stammen av utfordringer for Europa er den økonomiske situasjonen i Italia og dens innvirkning på stemningen i landet. Tidligere i år fikk euro- og EU-skeptikere styrket oppslutning i regionvalgene. Det gjenstår å se hvordan den politiske situasjonen utvikler seg utover høsten. Landet skal stemme over grunnlovsendringer og statsminister Renzi har sagt at han vil gå av om forslagene faller.

Disse problemstillingene vil ta mye oppmerksomhet framover. Samtidig fortsetter EU arbeidet med små og store saker på agendaen.

Paris-avtalen og lovforslag som skal sikre at EU oppfyller sine forpliktelser på energi- og klimaområdet følges opp. EU la i juli fram forslag for utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, landbruk og avfall). Arbeidet med Energiunionen går videre.

Videreutviklingen av det indre marked, Norges viktigste marked, er også på dagsorden. Strategien for det digitale indre marked er en av de store sakene som skal sikre at potensialet i digitaliseringen blir utnyttet til fulle. Både forbrukere og næringsliv følger utviklingen nøye, og arbeider for at deres interesser blir ivaretatt.

Arbeidet for å styrke økonomien, sysselsettingen og næringslivets konkurranseevne fortsetter. Det er forventet at den svake økonomiske veksten fortsetter i inn i 2017. Samtidig må EU håndtere presset på Schengen-samarbeidet som flyktningkrisen skapte. Frykten er fragmentering av markedet og at den økonomiske veksten blir ytterligere svekket.

I Brussel forventer man fullt trykk på de mange sakene som skal behandles i EU-institusjonene framover. Reformer for å skape økonomisk vekst og jobber, tiltak for å bygge ned barrierer i det indre marked, og arbeidet for å sikre forbrukerne tilgang på sikker, rimelig og bærekraftig energi fortsetter.  Til tross for at resultatet av folkeavstemmingen var et hardt slag, har EU ikke latt seg stoppe av Brexit. EU-maskineriets kontinuerlige arbeid fortsetter, og gjennom å løse felleseuropeiske utfordringer kan EU gjenvinne sin legitimitet.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Nationen.