Bedriftene på Sørlandet vil få svi

Regiondirektør Siri Mathiesen advarer mot KrFs alternative statsbudsjett.

Publisert 05.11.14

Agder

Kristelig Folkeparti har lagt fram sitt alternative statsbudsjett, og det lover ikke godt for bedriftene og verdiskapingen. Og her snakker jeg først og fremst om partiets  uvilje til å støtte regjeringens  forslag om å kutte noe i formuesskatten. Signalene tyder dessuten på at Venstre heller ikke kommer  til å ville gå for regjeringens  forslag, selv om partiet før valget var klinkende klar på at kutt i formuesskatten var svært viktig for næringslivet. Venstre vil beholde skatteprosenten på samme nivå som i dag og heller heve bunnfradraget. Et godt forsøk på å ta grep, men problemet er at dette ikke vil være optimalt i forhold til det behovet næringslivet vårt har for nye investeringer og  flere arbeidsplasser.

 

Dersom dette blir stående, vil ikke minst små og mellomstore bedrifter på Sørlandet få merke at det vil bli  vanskeligere å skape verdier og arbeidsplasser framover. Viktig å vite i denne sammenheng er at 85 % av ryggraden i norsk næringsliv består at små og mellomstore bedrifter (SMB). Flere av våre medlemsbedrifter er til daglig opptatt av verdiskaping som sikrer arbeidsplasser og fortsatt utvikling av produkter og tjenester, fremfor å betale skatt på arbeidende kapital. Samtidig er våre bedrifter opptatt av å betale skatt på inntekt når denne overstiger kostnadene. I motsatt tilfelle, hvor kostnadene  overstiger inntektene;  Da må de i verste fall  ta opp lån for å betale skatten.

 

Medlemsbedriftene våre reagerer også på at formuesskatten er svært konkurransevridende; den favoriserer utenlandsk eierskap: En utenlandskeid bedrift slipper  nemlig å betale formuesskatt, selv om den ligger ved siden av en konkurrerende norskeid bedrift  i Lindesnes, Arendal, Evje, Grimstad eller Kristiansand. Bare dette burde få KrF og Venstre til å tenke seg om!

I en tid da vi ser at pilene har begynt peker nedover i flere av næringene vi har i de senere år har vært sterke på og hatt vekst i, ikke minst innen leverandørindustrien til petroleumsnæringen og bygg og anlegg, er det spesielt viktig at alle rammevilkårene blir optimaliserte. Det KrF og Venstre nå gjør  i sine alternative budsjett er det stikk motsatte. Selv om begge partiene vet at formuesskatten hindrer verdiskaping, nyskaping og jobbetablering, og selv om de  lovet reduksjon før forrige stortingsvalg, går de nå for det motsatte. Det beklager jeg på på vegne av næringslivet på Sørlandet, men håper samstidig at de to partiene vil se seg tilbake på sine lovnader og heller gi et bidrag til verdiskapingen enn å stikke kjepper i hjulene for den. Venstre og KrF må snu i denne saken!  

Det er nemlig verdiskapingen i bedriftene som er grunnlaget for skatteinntekter til stat og kommune.. Dette skjer på flere måter. Enten direkte gjennom skattlegging av selskapsoverskudd, eller indirekte gjennom skattlegging av lønnsinntekter, eierinntekter, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Bremser verdiskapingen i næringslivet, bremser selvsagt også skatteinngangen opp.

Formuesskatten bremser verdiskapingen i næringslivet på tre måter.

-          For det første premierer formuesskatten forbruk fremfor sparing, på grunn av høy effektiv marginalsats. Sparing er nødvendig for å danne en tilstrekkelig kapitalbase for økonomisk drift. Derfor bør satsen reduseres, slik regjeringen har foreslått i sitt forslag til statsbudsjett. Det er for eksempel ingenting som tilsier at økt bunnfradrag gir bedre omfordeling eller er spesielt gunstig for små eller nyetablerte bedrifter.

-          For det andre premierer formuesskatten formueplassering i bolig, eiendom, kunst, biler, båter og annen uproduktiv kapital, fremfor bankinnskudd, aksjer og produksjonsutstyr i bedriftene, områder som fremmer verdiskaping, trygging av bedrifter og etablering av enda flere arbeidsplasser. Dette skyldest skjeve likningsverdier.

-          For det tredje premierer formuesskatten risikoaversjon fremfor risikovilje og nyskaping, sammenlignet med en inntektsskatt som medlemmene våre gjerne betaler. Denne effekten alene gjør til at det koster samfunnet over to kroner å drive inn en krone i formuesskatt fra ikke-børsnoterte selskap, ifølge en fersk studie fra NHH.

Det er derfor verken god butikk for staten, eller gunstig for verdiskapingen i samfunnet, å finansiere velferdsstaten gjennom formuesskatt. Det vet både KrF og Venstre, og jeg forventer at det handles deretter i den videre budsjettprosessen.

Det mest vanlige argumentet for formuesskatt er at man her "tar" fra de rike og "gir" til de fattig. Men like lite sant som at Gjest Bårdsen  praktiserte dette prinsippet, like lite sant er det at innretningen på formuesskatten gjør det. For fattige får det bare bedre om inntektene øker, enten i form av lønnsinntekt eller overføringer. Da hjelper det lite om formuesskatten gjør at det både blir mindre til overføringer og mindre i lønningsposen. Svekket verdiskaping hjelper selvsagt ingen, verken på Sørlandet eller andre steder i landet.