Delingsøkonomien snur forretningsmodeller på hodet

Boliger, transport og arbeidskraft deles gjennom digitale plattformer. Dette skaper både entusiasme og frykt.

Forbrukermønsteret endres seg. Det utfordrer bedriftenes forretningsmodeller. Airbnb, Uber, Nabobil.no og Finn Småjobber er eksempler på bedrifter innenfor delingsøkonomi.

Publisert 21.12.15

Buskerud

Delingsøkonomiens inntog gjør at en helt nye type bedrifter vokser frem i Norge. – Det vi har sett av delingsøkonomien så langt, er bare starten, sier Even Heggenes. Han er daglig leder i Abelia-bedriften Nabobil.no. Dette er en tjeneste som lar kundene leie ut sin egen private bil eller leie andre sin bil.

Tilgang til ting uten å eie

– Fremover kommer det til å bli viktigere og viktigere for folk å ha tilgang til ting, uten at de nødvendigvis må eie dem selv. Forbrukermønsteret endrer seg. Da må også næringslivet endre seg, og kanskje snu sine egne forretningsmodeller på hodet for å vinne kunder i fremtiden.

Heggenes merker at delingsøkonomien er høyt på agendaen hos myndighetene. – Fordi Abelia og NHO er tyngre aktører enn oss, har vi fått mulighet til å snakke med Stortingspolitikere og andre som vil holde seg oppdatert på mekanismene i delingsøkonomien. Det er verdifullt for oss, sier Heggenes.

I tillegg til Nabobil.no har også delingsøkonomi-tjenestene Leieting og Gelato meldt seg inn i NHO og Abelia.

Kan skape ny jobbvekst

Delingsøkonomien følges både med entusiasme og med frykt. Tilhengerne begeistres over mulighetene for mer bærekraftig utvikling, økt produktivitet, økt innovasjon og økt forbrukernytte. Motstanderne frykter en utvikling i retning av mere fragmenterte arbeidsforhold, redusert skatteinngang og svekkede ansvars- og sikkerhetsordninger i arbeidslivet.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund er grunnleggende positiv til delingsøkonomiens inntog i norsk økonomi.

Delingsøkonomien utfordrer det bestående, og skaper en helt nødvendig dynamikk i næringslivet. Den kan skape ny jobbvekst og større verdier, men den utfordrer også lover og regler, sier hun.

Kristin Skogen Lund er positiv til delingsøkonomi og mener den vil føre til jobbvekst. Samtidig utfordres lover og regler.

 

Behov for smart regulering

– Noe av det gode med delingsøkonomien er at den får oss til å se med nye øyne på den reguleringen vi har i dag og måten den praktiseres på. En utfordring er å finne den rette balansen mellom regulering av nye tjenester og tradisjonelle tjenester, sier Skogen Lund.

NHO mener alle selskaper allerede nå må møte et minimum av standarder: De må respektere allmenne krav til skatt, arbeidsforhold, ansvar og sikkerhet.

– Når det går mer tid, kommer vi kanskje til et punkt hvor disse bedriftene blir store nok til å underlegges samme regulering som resten av markedet. Det avhenger av hvordan de nye delingsøkonomi-tjenestene utvikler seg. Vi tror løsningen vil måtte innebære en oppmykning og tilpasning av dagens regler. Dette må skje over tid, og løsningen for reguleringsnivå ligger trolig for de fleste bransjer i at kravene som stilles til eksisterende og nye aktører må "møtes på midten", sier Skogen Lund.