Mulighetsrommet i fremtidens arbeidsliv

Hva skjer når intelligente roboter, smarte sensorer, 3D-printing og stadig mer avansert dataanalyse inntar det norske arbeidslivet? I årene fremover kommer vi til å samhandle med teknologien på måter vi ikke har sett maken til tidligere.

Alexandra Bech Gjørv, Konsernsjef i SINTEF

Publisert 10.03.16

Buskerud

En bølge teknologiske endringer skyller over oss, og det vil endre norske bedrifter og enkeltpersoner i årene som kommer. Men dette vil også skape store muligheter for Norge, sa konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv.

Under NHO Buskeruds årskonferanse som ble arrangert på Krona i går 9.mars, var hun én av mange foredragsholdere som snakket om «REMIX - det nye arbeidslivet». Hun ga et bilde av fremtidens arbeidsliv som et arbeidsliv preget av mer digitalisering og automatisering, intelligente roboter og 3D-printing, og der stadig mer avansert teknologi åpner for uendelige muligheter. Gjørv var også opptatt av at man ikke må frykte disse endringene. – Det har vi ikke råd til, sa Gjørv, men la til at hun tror Norge har gode muligheter for endring.

Mulighetsrommet

Budskapet i NHO Buskeruds årskonferanse var de teknologiske endringene som vil prege arbeidslivet fremover, og som vil skape store muligheter for jobbskaping og innovasjon.

Ronny Lie, Kommunikasjonsdirektør i Kongsberg Gruppen, pekte på de spennende mulighetene som kan utnyttes i fremtiden, alt fra teknologi benyttet på havbunnen, i det maritime markedet, til droner som kanskje kan drive varelevering.

Kompetanse nødvendig

Men til alle disse mulighetene og endringene, er det ett viktig stikkord: Å sikre en godt utdannet befolkning og en høy yrkesdeltakelse i årene som kommer. Direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard pekte på at det samtidig blir vanskeligere å komme inn i arbeidsmarkedet, og at den raske teknologiutviklingen fører til høyere kompetansekrav. I tillegg tror han flere jobber uten krav til formell utdanning sannsynligvis vil bli erstattet av teknologi. – De enkle, manuelle og rutinepregede jobbene kommer i fremtiden til å bli utført av roboter, sa Oppegaard.

Både hjertet og hjernen

Konsernsjef i Manpower, Maalfrid Brath så også fremover, til år 2040, når cirka 1,4 millioner nordmenn er over 67 år. Den demografiske utviklingen, samt at folk i snitt har færre yrkesaktive år enn tidligere, kombinert med en generell kompetansemangel, kan utfordrende. Spesielt vil det bli større behov for ingeniører, personer med yrkesfaglig, analytisk og matematisk realfagskompetanse, mente Brath. Men hvilke råd vil hun gi til de unge som snart skal velge en yrkesretning? – Man må velge med både hjerte og hjernen, sa Brath, men la til at det er viktig å skaffe seg kompetanse som vil gi en jobb når man er ferdig.