Tradisjonsrik papirfabrikk holder stand

Én treforedlingsbedrift har holdt det gående ved Drammenselva – gjennom verdenskriger og okkupasjon, utallige eierskifter, oppturer og nedturer og tidvis uforutsigbare rammebetingelser: Vajda-Papir Scandinavia. Med 130 ansatte, røtter tilbake til 1905, og ungarsk eierskap, ser bedriften lyst på fremtiden.

#205

Sunland Papirfabrikk, som bedriften tidligere het, er en pilar i Drammens industrihistorie. Per Andreas Rønsberg kan fortelle at fabrikken har ansatte som begynte i bedriften før 1970. Flere tidligere Södra-ansatte fra Tofte har fått jobb her. Også ansatte fra Norske Skog søker seg til Vajda-Papir, som de opplever som en tryggere arbeidsplass. Fotograf: Elin Kaafjeld

Publisert 11.12.17

Buskerud

-Vi er en bransje i vekst, slår administrerende direktør Per Andreas Rønsberg fast. -Folketallet øker. Vi stiller stadig større krav til komfort. Bruken av hygienisk papir har eksplodert, og vår fabrikk er i dag den eneste i landet som produserer toalett- og tørkepapir. Vi har en nærhet til markedene som er gull verdt. En romslig tomt rett utenfor bykjernen, solid kompetanse, godt samarbeid med de tillitsvalgte, effektiv logistikk og høy leveransepresisjon gir god grunn til fremtidstro og optimisme, mener Rønsberg.

Godt rustet for fremtiden

Selv om bedriften ligger midt i Drammen, er det mange som er uvitende om at den i det hele tatt finnes. Rønsberg ante heller ikke hvor omfattende produksjonen var, da han kom hit i 2015.

-Vi produserer en halv million papirruller hver eneste dag. Lagt etter hverandre og rullet ut blir det en papirremse på 4000 km eller avstanden Drammen-Teheran, forteller han. -22 000 tonn papir og 25 000 tonn ferdigvarer i året. En omsetning på over 306 millioner kroner. Norden er hovedmarkedet. Konkurrentene er i hovedsak papirfabrikker i Sverige og Sør-Europa. Husholdningspapir er en luftig og lett vare, som dermed er dyr å transportere. Her har vi en fordel, med vår nærhet til det nordiske markedet. Det har også en klar miljøgevinst, sier Rønsberg, som forteller at bedriften tidligere kjøpte råmaterialet fra Tofte, før Södra Cell ble lagt ned. I dag importerer de 90 prosent av råvarene; gran, furu og bjørk fra Sverige og Finland og noe eukalyptus fra Spania. Ti prosent kjøpes fra Rygene i Grimstad og tidvis litt fra Borregaard.

Dristige beslutninger

Kapitalsterke eiere med vilje til å investere er kanskje det som mer enn én gang har reddet bedriften fra nedleggelse. Beslutningen om å investere i en splitter ny papirmaskin i 1983, og en påfølgende storsatsning på mykt husholdningspair, er en av de største milepælene i fabrikkens historie. Den nye papirmaskinen var på plass i 1986, og er Norges nest nyeste papirmaskin.

Da Vajda-Papir kjøpte fabrikken av SCA Hygiene Products i 2013, hadde man vært gjennom en periode med usikkerhet og nedbemanninger. De nye ungarske eierne satset friskt. De investerte i ny produksjonslinje, som muliggjorde en dobling av ferdigvareproduksjon.

Fra døgnkontinuerlig til helkontinuerlig drift

-Tett samarbeid med en sterk fagforening er nærmest en forutsetning for å drive effektivt i en syklisk bransje som vår. Vi kan endre størrelsen på arbeidsstokken veldig raskt. Eierne har etter hvert fått forståelse for at de har kjøpt en pakke, med fagforeninger, tariffavtale og visse spilleregler. Det at vi er organisert og har et godt forhold til de tillitsvalgte, gjør oss mer fleksible enn mange andre fabrikker i Europa, sier Rønsberg. Han kan fortelle at bedriften har et av landets laveste sykefravær: 2,2 prosent, redusert fra over 10 prosent i 2014.Det sier noe om arbeidsmiljø og trivsel.

Produksjonen går kontinuerlig, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. I fjor ble de enige om å gå over til seks skift, som er nødvendig for å kjøre døgnkontinuerlig gjennom hele året. Dermed fikk bedriften redusert overtidskostnadene, samtidig som de ansatte er mer tilfredse.

-Fire uker på og to uker av. Det gir total forutsigbarhet for våre medarbeidere. Det betyr også at du må avvikle ferie i de to ukene. Vi har ikke råd til en luksus som å ta juleferie. Før jeg spiser julemiddag er jeg innom her med barna mine, og hilser på dem som jobber, forteller Rønsberg.

Den siste mohikaner

-Hvordan er det å lede en så tradisjonsrik hjørnesteinsbedrift?

-Det er litt som å være den siste mohikaner. Det er utfordrende men veldig moro. Du tar vare på noe. Jeg er sistemann i en rekke som – mot alle odds – har fått det til å gå etter at det egentlig skulle ha vært lagt ned.

Det er en stolt og ydmyk leder vi møter, som er opptatt av rammebetingelser for stabil videre drift og mulighet til større nyinvesteringer. Det gjelder infrastruktur på vei, og mulighet til å bygge om og ut. Per Andreas Rønsberg sender en åpen invitasjon til alle lokalpolitikere i Drammen til å komme og besøke bedriften. Han har mye å vise frem og mye å fortelle, sier han, noe vi definitivt kan skrive under på.