Unngå usikkerhet - skjerm jobbskapende tiltak

- Vekstfremmende tiltak, som skaper jobber og velferd, må skjermes når de økte kostnadene til flyktninger og asylsøkere skal dekkes inn på neste års statsbudsjett, sier fungerende regiondirektør i NHO Buskerud Cecilie Møller Endresen.

Publisert 30.10.15

Buskerud

Når Stortinget må dekke inn en ekstraregning for økende flyktning- og asylkostnader neste år, er det særlig viktig å skjerme jobbskapende tiltak, som satsingen på samferdsel. Det skal bidra til å bekjempe ledighet og sikre fremtidig vekst og velferd. Det vil også styrke det viktige integreringsarbeidet til det beste for flyktningene som kommer.

Med den situasjonen norsk økonomi er inne i, er det særlig viktig å skjerme vekstfremmende tiltak, som samferdsel, forskning og kutt i selskapsskatt og formuesskatt. Her ligger fremtidens jobber. Vi må gjennomføre selskapsskattereformen for å gi bedriftene nødvendig forutsigbarhet og øke investeringene. Kutter man i jobbskapende tiltak vil bunnen i den økonomiske situasjonen bli dypere og næringslivets motbakke brattere, når tidene snur.

Samtidig er ett av de aller beste integreringstiltakene arbeid. Det er svært viktig at de som kommer hit og får varig opphold så raskt som mulig får kontakt med arbeidslivet. Da må vi legge til rette for å skape og sikre arbeidsplasser, og samtidig gode, robuste lokalsamfunn som har økonomi til å gi flyktninger og andre det de har behov for og krav på. Heller ikke i vår tid må vi glemme at det private næringsliv er selve grunnpilaren i å skape det økonomiske fundamentet som samfunnet er, og skal være, tuftet på.

Regjeringens tiltakspakke på over fire milliarder er et riktig grep for økt sysselsetting og håndtering av den økonomiske situasjonen Norge befinner seg i. En milliard av tiltakspakken skal gå til vedlikehold og fornying av vei og jernbane. Blir det kuttet her vil det gi reduserte muligheter for næringslivet og svakere sysselsettingseffekter.

Samferdsel for næringsliv i omstilling

Et næringsliv i omstilling er avhengig av gode transportårer. Samferdsel er en av de viktigste rammebetingelsene for et næringsliv som har lange avstander til markedet. Kutt i investeringer vil også få konsekvenser for fremdrift i nye, sårt tiltrengte prosjekter. En forsinkelse av ett eller flere prosjekter vil medføre redusert fremdrift og at det tar lenger tid til vei eller jernbane står klar til bruk.

Viktige samferdselsprosjekter i Buskerud, som Rv 23 Dagslett – Linnes, dobbeltspor Drammen –Hokksund, Ringeriksbanen og ny E16 Skaret-Hønefoss for å nevne noen, er konkrete prosjekter som NHO Buskerud har spilt inn i forbindelse med statsbudsjettet 2016. Samferdselsprosjektene vil ha stor betydning for næringslivet og sysselsettingen i fylket vårt når de er ferdige, og det er derfor viktig at det ikke kuttes i midler til disse prosjektene.

Kutt i drift og vedlikehold vil bety dårligere fremkommelighet og stabilitet på den infrastrukturen vi har i Buskerud. Mindre penger til vedlikehold medfører dårligere fremkommelighet og økte transportkostnader og miljøulemper. Etter mange tiår med økende vedlikeholdsetterslep på veiene, ser man nå (i 2015 og 2016) at noe av etterslepet innhentes. Å kutte i bevilgingene til drift og vedlikehold vil reversere dette arbeidet.

NHO Buskerud mener at regjeringen i denne situasjonen må prioritere og skjerme de tiltakene som kan skape vekst og utvikling i næringslivet. Dersom Norge skal kunne ta imot og integrere flyktningene fra Syria som nå kommer, så må vi innrette oss slik at næringslivet kan skape nye jobber for at flyktningene med sine ressurser raskt kan bidra til samfunnet. Det er god integreringspolitikk, men da må vekstfremmende tiltak for næringslivet skjermes!