Det må gjøres noe med eiendomsskatten på verker og bruk

Helge Torsgard er daglig leder ved Hallingdal Trepellets. De er med sine 10 ansatte en av de mange mindre bedriftene som utgjør ryggraden til norsk næringsliv. I forbindelse med valgdebatten på Vannhull den 18 august har vi spurt bedrifter i Hallingdal hva politikerne må gjøre for å styrke næringslivet i regionen. Helge er særlig opptatt av at det må gjøres noe med eiendomsskatten på verker og bruk.

#205

Daglig leder ved Hallingdal Trepellets Helge Torsgard

Publisert 14.08.17

Buskerud

Hallingdal Trepellets holder til i næringsparken Kleivi i Ål kommune. De startet med produksjonen i 2006. Fabrikken har totalt 10 ansatte. De eies av Viken Skog SA, Ustekveikja Energi og Hallingdal Kraftnett

Bruk av trepellets er gunstig for miljøet. Bruk av trepellets er klimanøytralt – bidrar ikke til drivhuseffekten, har lavt partikkelutslipp og medfører liten lokal luftforurensning.

Pellets blir framstilt av skogsvirke. Forutsatt at skogen blir fornyet, blir pellets en del av CO2-kretsløpet, og representerer derfor ikke noen netto tilførsel av klimagasser til atmosfæren.

Pelletsen produseres hovedsakelig av kortreist tømmer fra Hallingdal. Rått tømmer blir hogd til flis. Flisa blir tørka med spillvarme fra forbrenningsanlegget til Hallingdal Renovasjon.

Hallingdal Trepellets bidrar til avsetning av mindreverdig skogvirke, og styrker på den måten det lokale skogbruket. Kort avstand mellom skog og fabrikk gir begrensa transportbehov, og produksjonen gir lokale arbeidsplasser.

Kilde: Hallindal Trepellets hjemmesider

Fredag den 18 august er det valgdebatt på Gol. Tema er hvordan skape vekst og flere arbeidsplasser i Hallingdal. Vi har spurt daglig leder i Ål bedriften Hallingdal Trepellets, Helge Torsgard, hva han mener er viktig at politikerne fra Buskerud følger opp for å styrke bedriftene og næringslivet i Hallingdal. 

Hallingdal Trepellets er med sine 10 ansatte en av de mange mindre bedriftene som utgjør ryggraden til norsk næringsliv. Trepelletsen de produserer kommer hovedsakelig fra kortreist tømmer fra Hallingdal og bidrar til avsetning på mindreverdig skogvirke. Deres produksjon er med på å styrke det lokale skogbruket og begrenser transportbehovet av tømmeret til produksjon. 

Helge er opptatt av å ha en skattepolitikk som er med på å styrke bedriftene i distrikts Norge. Særlig mener han det må gjøres noe med eiendomsskatten og skatten på verker og bruk. Ål kommune innførte i 2017 generell eiendomsbeskatning. 

-For at det skal satses på etablering av næringsvirksomhet og vekst utenfor byene må det gjøres noe med kommunenes mulighet til å beskatte eiendom, sier han. Det kan jo ikke være slik at det blir høyere eiendomsskatt jo lenger en kommer fra Oslo.  Mange små kommuner med dårlig økonomi innfører eiendomsskatt, som igjen går utover de som vil bygge og skape noe. Det må være attraktivt å etablere og investere i næringsvirksomhet. Hvordan bedriftene i kommunen skattlegges betyr noe for investorer og dem som tenker å etablere seg. 

-Eiendomsskatten på verker og bruk slår særlig negativt ut for en industrivirksomhet som vår. Vi driver arealkrevende og er i tillegg avhengig av spesialmaskiner for produksjon.

Ikke minst er Helge oppgitt over hvordan kommunen går fram ved verdsetting maskinene til Hallingdal Trepellets. 

 - Vi har dyre spesialmaskiner tilpasset vår sære produksjon. Dette er 10 år gammelt utstyr som snart må skiftes ut, og som ikke har noen annenhåndsverdi, men allikevel blir taksert med alt for høye verdier. 

Han er også klar på effekten av hvordan eiendomsskatten på verker og bruk virker inn på bedriftens utvikling.

- Hallingdal Trepellets er en liten bedrift som på grunn av eiendomsskatten på verker og bruk beskattes mye per sysselsatt årsverk. Skatten svekker vår virksomhet og tapper den for kapital. Dette er midler som kunne vært reinvestert i bedriften og styrket grunnlaget for vekst og utvikling, sier Helge. 

-Det kan ikke overlates til den enkelte kommune å bestemme innføringen av eiendomsskatt på verker og bruk. Her må det nasjonal styring til. Vi må ha et skattesystem som gir forutsigbarhet til eksisterende bedrifter og gjør Hallingdal attraktivt for nyetableringer. Vi har plass til mange flere bedrifter her oppe, avslutter han.