Læringslivet i Finnmark

Vi trenger et læringsliv i Finnmark som hele tiden gjør oss sterkere og bedre rustet – både som samfunn, bedrifter og enkeltmennesker. Slik sikrer vi velferden også i fremtiden.

Publisert 24.01.14

Finnmark, Årskonferanse

Vi trenger et læringsliv i Finnmark som hele tiden gjør oss sterkere og bedre rustet – både som samfunn, bedrifter og enkeltmennesker. Slik sikrer vi velferden også i fremtiden.

Vi lærer hele livet; i barnehagen, på skolen, i høyere utdanning, på arbeidsplassen og i fritiden. Summen av alt dette er læringslivet.

NHO er opptatt av utviklingen i læringslivet fordi den avgjør hva slags samfunn vi har i Finnmark om ti, tjue og femti år. Ingen annen faktor er mer avgjørende for samfunnets vekst og velferd enn innbyggernes kunnskap og deltakelse. Ingen annen faktor er mer avgjørende for bedriftenes konkurransekraft enn de ansattes kompetanse. Og ingen annen faktor er mer avgjørende for hva hver av oss kan oppnå og hvordan vi kan utfolde oss, enn de kvalifikasjoner vi oppnår gjennom livslang læring.

Gjennom NHOs årskonferanse "Læringslivet" 8.1 og den regionale årskonferansen i Finnmark 7.3 ønsker vi å påvirke den politiske agendaen og sette søkelyset på ungdom, kompetanse og fremtiden. Hvordan kan vi redusere det høye frafallet i utdanningsløpene i Finnmark og bidra til god tilgang på kompetent arbeidskraft til beste for NHOs medlemsbedrifter, samfunnet og individet?

Mye er bra i det læringslivet vårt. Norge ligger svært høyt i internasjonale sammenligninger av produktivitet. Kompetanse er den viktigste faktoren bak den høye produktiviteten. Finnmark er i sterk vekst med positivt utvikling. Behovet er derfor enda større for å styrke samarbeid nettopp med næringslivet om kompetanse i fylket.

En vesentlig del av den høye kompetansen tilegnes i selve arbeidslivet. I oktober kom en stor OECD-rapport om voksnes læring, PIAAC. Norge gjør det svært bra i denne undersøkelsen. Arbeidslivet er altså en god læringsarena. Samtidig betyr det selvsagt mye hva man har med seg ut i arbeidslivet. Det utgangspunktet du får med deg som barn er viktig for resten av læringslivet.

Når utdanningen betyr så mye – for samfunnet, for bedriftene, og for hver enkelt av oss – da må vi også gjøre det vi kan for hele tiden å forbedre den. Og det er særlig tre utfordringer i utdanningen vi vil peke på:

-          For det første; det spesielt høye frafallet i Finnmark. Kun 49 % av ungdommene i Finnmark og bare 33 % i yrkesfagene har fullført videregående etter fem år. De samme tallene for Troms er 63 % og for Nordland 62 %. Frafallet har en høy pris. Den høyeste prisen betaler de som faller utenfor. De deltar i mindre grad i samfunns- og arbeidsliv, de får i mindre grad påvirke sin egen økonomi, og de får ikke brukt sine evner fullt ut. Men det er også dyrt for bedriftene – fordi færre kvalifiserer seg til arbeid og vi mangler arbeidskraft i fylket. Og det er dyrt for samfunnet, fordi vi mister inntektsgivende arbeidskraft og fordi trygdetilbøyeligheten er stor for denne gruppen.

-          For det andre; det lave ferdighetsnivået i utdanningen. Norske elever gjør det godt på områder som samfunns- og demokratiforståelse, kreativitet og entreprenørskap. Det er bra. Det som ikke er bra, er at elevene skårer på gjennomsnittet i sentrale ferdigheter som lesing, matematikk og naturfag til tross for at nesten ingen land bruker mer penger per elev enn Norge. Når samfunnet bruker slike ressurser på utdanningen, må vi også stille krav til resultatene.

-          For det tredje; det dårlige samsvaret mellom arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse og utdanningen som tilbys. Mange elever og lærlinger læres opp i fag som ikke etterspørres i arbeidslivet. Og på universiteter og høyskoler utdannes det for få teknologer og realister, men mer enn nok samfunnsvitere. Nok en gang er prisen høy; for elever og studenter, som investerer i en utdanning de ikke får brukt; for bedrifter, som ikke får tak i kompetanse de trenger; og for samfunnet, som tar regningen uten å få dekket kompetansebehovet på sentrale områder.

Dette må få konsekvenser for politikken som føres:

-          Tidlig innsats er nødvendig for gode prestasjoner og mindre frafall senere. Derfor bør alle femåringer ha noen timer opplæring i barnehage hver uke.

-          Gode og engasjerte lærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Derfor bør vi møte frafallsproblemet med enda bedre lærere – og belønne de gode lærerne med bedre lønn og flere karrieremuligheter.

-          Det store frafallet i videregående skole viser at det ikke er realistisk at alle ungdommer skal nå enten studiekompetanse eller fagbrev. Derfor bør de som ikke passer inn i ett av disse to løpene få en tredje, praktisk mulighet, med opplæring i bedrift rett etter grunnskolen.

-          I tillegg til unge som faller ut av opplæring og arbeidsliv, er svikt i rekrutteringen til realfag og teknologifag vår største utfordring. Derfor bør strømmene i høyere utdanning styres bedre gjennom ekstra stipender til de som fullfører studier i real- og teknologifag. Også frafall i høyere utdanning må tas alvorlig.

Mange av løsningene vi peker på er fellesløsninger vi som samfunn kan gjøre for å styrke læringslivet. Men vi må ikke glemme at læring er noe man må gjøre selv. Utdanning er ikke noe man får – det er noe man tar. Vi har alle et ansvar for vårt eget læringsliv; både i valgene våre og arbeidet vi legger i det.

Det handler om å kvalifisere seg til arbeid og deltakelse. Det handler om å få utfordringer på eget ferdighetsnivå. Det handler om verdighet, og å føle at man gjør en forskjell. Derfor er læringslivet og arbeidslivet for NHO to sider av samme sak: Det gode, deltakende liv.

Det er ingen grunn til at det ikke skal stå godt til i læringslivet i Finnmark om 20 år. Vi trenger endringer i utdanningssystemet, og slike endringer er fullt mulig. De krever imidlertid en kraftig felles dugnad med en klar ansvarsfordeling mellom myndigheter, skoleeiere og partene i arbeidslivet. Vi samarbeider i dag om dette, men det må sterkere lut til for å forbedre så svake resultater. Og bedriftene våre må fortsette å utvikle seg som lærende organisasjoner. Slik sikrer vi at Finnmark er på topp i produktivitet og velferd i fremtiden.

 

 

Marit Helene Pedersen

Regiondirektør i NHO Finnmark