Verdens dyreste arbeidskraft gjør at vi må være mer effektive

Jeg har i det siste sett uttalt fra arbeidstakerorganisasjoner at "Arbeidsmiljøloven er vår lov". Det er den ikke. Den regulerer viktige og grunnleggende forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i et nærings- og arbeidsliv som er i stadig endring og modernisering.

Publisert 28.01.15

Finnmark

Det er viktig at det kommer fram at dagens og morgendagens arbeidsmiljølov bygger på de samme hensynene som arbeidsmiljøloven fra 1977. Forslagene åpner for mer fleksible arbeidstidsordninger innenfor den avtalte alminnelige arbeidstiden. Bedriftene kan tilpasse arbeidskraftsbehovet mer hensiktsmessig etter produksjonen, noe som er spesielt viktig for bedrifter som opplever produksjonstopper og sesongsvingninger. Det handler om å kunne bruke verdens dyreste arbeidskraft mest effektivt. Det er ikke snakk om å øke den totale arbeidsmengden, men å øke fleksibiliteten til å fordele arbeidstiden innenfor allerede avtalte rammene.

Den økonomiske situasjonen har endret seg og norske arbeidstakere og bedrifter møter i dag en helt annen konkurransesituasjon med økte krav til effektivitet og produktivitet. Markeder og priser for varene er stadig mer avhengig av internasjonale konjunkturer. I Finnmark som er svært eksportrettet ser vi dette i prisene på sjømat, naturgass og nå snart olje samt i kronekursen mot annen valuta for vårt viktige reiseliv. Det mest sårbare for enkeltbedrifter er prisene på mineraler som har sunket betydelig. Den vanskeligste situasjonen for tiden er jernmalmprisen som har sunket jevnt der en av våre største bedrifter med 500 ansatte og mange underkontraktører strever. Men vi ser også lokale tillitsvalgte og ansatte som står opp for å ha en arbeidsplass videre ved frivillig og kollektivt å redusere lønna med 10 %. Dette skjer samtidig som det er store kostnadskutt i alle ledd, også ved å redusere i ledelsen. I NHO Finnmark legger vi vekt på priser, markeder og internasjonal avhengighet siden det er mye av grunnlaget for at vi fra arbeidsgiversiden i Finnmark i det hele tatt kan tilby trygge arbeidsplasser i disse viktige sektorene.

 

Modernisering av næringslivet styrker verdiskapningen fordi det påvirker statsbudsjettetsinntektsside. Dette er den neste helt banale samfunnsloven som vi fra NHO bruker mye tid på å forklare elever i videregående skoler gjennom Spleiselaget der vi også snakker om skatt og betydningen av å ta avstand fra svart økonomi. Vi må skape verdier og tjene inn hele statsbudsjettet før vi som samfunn kan tilby gode velferdstjenester til alle.

 

Velstandsutviklingen i landet vårt gjør at fritid og tid med familien verdsettes høyere, og mange ønsker å arbeide mer i perioder for å ta ut lengre perioder i fritid hvis det passer for deres livssituasjon. Dette har vi gjort i Nordsjøturnus i flere tiår i Norge og er der i en avtalebasert særstilling i verden. Det er ikke slik at endringene i Arbeidsmiljøloven gjør at arbeidstakere blir påtvunget nye arbeidstidsordninger og på dette punktet hevdes det mye som ikke er balansert i dag. Turnuser blir fortsatt avtalt mellom partene som før, enten på individuelt nivå eller med fagforening. En viktig og riktig endring er at arbeidstakerorganisasjonene ikke lenger skal ha vetorett i å sentralt kunne godkjenne turnusavtaler.

Jeg har som privatperson den siste tiden opplevd en fantastisk helsetjeneste i lille Måsøy kommune på helt nært hold på grunn av alvorlig sykdom i familien. I hjemmetjenesten der har jeg for første gang sett 12-timers vakter i det offentlige i praksis. For brukeren betyr det at du får den daglige omsorg av samme personer hele dagen i en lengre periode som etterfølges av like lang friperiode for dem. Over måneder betyr det at du har noen få personer som du kjenner godt som gir pleie og omsorg.

Avslutningsvis vil jeg be om mer realitetsorientering i debatten om en fornyelse av arbeidsmiljøloven. Vi har den høyeste kostnaden på arbeidskraft i verden, vi er sterkt konkurranseutsatte i en ustabil verdensøkonomi og vi må over tid ha lønnsomme bedrifter for å kunne tilby trygge arbeidsplasser i privat sektor. Derfor må vi også være mer fleksible, vi må møte nødvendige endringer og vi må ikke bli sittende fast i mønstre fra tidligere hvis vi fortsatt skal kunne utvikle velferden. Fra NHO mener vi dette absolutt er mulig uten at arbeidernes helse og velferd settes på spill. Arbeidsmiljøloven skal fortsatt være en vernelov og trenger fornyelse nå.

 

Marit Helene Pedersen, regiondirektør i NHO Finnmark