Fremtidens Finnmark

Smartere samferdsel, befolkningsvekst, kommunestruktur. Hvordan vi skal bo og drive næring i Finnmark fremover sto på agendaen på NHOs årskonferanse.

Helga Pedersen (AP) og Jardar Jensen (H) gjestet NHO Finnmarks årskonferanse. Her med regiondirektør Marit Helene Pedersen (til høyre).

Publisert 06.03.15

Finnmark

NHO Finnmark avholdt i dag sin årlige næringslivskonferanse i Alta. Konferansens utgangspunkt var at Norge vokser raskt. Når dagens 15-åringer fyller 40, kan befolkningen nærme seg sju millioner. Også i Finnmark vil befolkningen vokse, spår Statistisk sentralbyrå.

Last ned presentasjonene fra Årskonferansen her

Sentralisering gir gevinst

Med positiv befolkningsvekst fremover blir spørsmålet: Hvordan skal vi bygge Finnmark fremover, slik at vi legger til rette for høyere verdiskapning i fylket? 

Øystein Berge fra analyseselskapet COWI hadde et klart svar: Det er i de store arbeidsmarkedene at produktiviteten er høyest. Derfor har også Finnmark mye å hente på sentraliseringsgevinster. Hvis Alta og Hammerfest får lov til å vokse, kan vi hente ut betydelige gevinster. Disse stedene har potensiale til å tiltrekke seg unge, høyt utdannede folk, mente han.

Også Torbjørn Naimak fra Statens vegvesen var opptatt av at Finnmark må ha en bypolitikk.

- Finnmark er egentlig ikke et spredtbygd fylke. Problemet er bare det at det er så veldig langt mellom de byene vi har, påpekte han. Det krever store og planmessige investeringer i samferdsel i årene som kommer.

Hvor mange kommuner trenger vi?

På programmet sto også et av vinterens heteste politiske temaer, nemlig fremtidig kommunestruktur.

Arbeiderpartiets første nestleder, Helga Pedersen, innrømte at det er behov for endringer i kommunestrukturen, men hun mener endringene må begrunnes i lokale ønsker og behov.

- Frivillighet er vår hovedtilnærming til spørsmålet om kommunesammenslåing. Norge er et mangfoldig land, og derfor nytter det ikke å tro at Norge skal bli et strømlinjeformet land med én mal som alle kommuner skal passe inn i, sa Pedersen, som også kritiserte regjeringen for å ha det for travelt.

Frivillighet og fornuft

Statssekretær Jardar Jensen fra Høyre mente på sin side at regjeringens kommunereform bygger på både frivillighet og fornuft. 

- Vi må ruste kommunene for fremtiden, og da er kommunereformen en viktig del. Kommunene har fått mange nye oppgaver, som de hittil har løst godt. Men det har ikke skjedd uten kostnad. Mange oppgaver er satt ut i interkommunale samarbeid som man ikke har så god styring på. Vi har flyttet makt og myndighet ut av kommunestyrene, påpekte høyrepolitikeren.

Jensen argumenterte for at regjeringens forslag til kommunereform både vil styrke lokaldemokratiet, og også sikre bærekraftige og økonomisk robuste kommuner.

Samisk superkommune?

Sametingspresident Aili Keskitalo snakket om temaet samisk identitet og kultur i kommunereformen. Dette er en sak som Sametinget har engasjert seg sterkt i.

- Det samiske språket er i en sårbar situasjon. Også i fremtiden trenger vi kommuner som ivaretar de samiske brukerne og som tar vare på det samiske språket, understreket hun.

Keskitalo luftet også tanken om én samisk superkommune.

– Kan vi vinne noe på å samle alle de samiske kommunene i én stor samisk region? Jeg vil oppfordre de samiske ordførerne til å se nærmere på denne muligheten, oppfordret sametingspresidenten.