Vi må ha kommuner som møter næringslivets behov

NHO har de siste syv årene levert en oversikt over hvordan landets kommuner scorer på en rekke relevante områder sett fra næringslivets side. Finnmark ligger fortsatt i bunn av alle fylkene, men flere kommuner styrker sin posisjon.

#205

Hvordan har din kommune gjort det i årets KommuneNM? Fotograf: Illustrasjon

Publisert 10.08.17

Finnmark

Årets KommuneNM tegner stort sett det samme bildet som tidligere år. Finnmark ligger fortsatt på en 19. plass, men årets undersøkelse viser at Alta og Hammerfest styrker seg som vekstregion. Den største overraskelsen er Båtsfjord kommune som klatrer 48 plasser på lista. Også enkelte andre kommuner kan vise til en positiv utvikling, men fylket har fremdeles en lang vei å gå.

Hele rapporten finner du her.

- Nordnorsk næringsliv vokser og blir stadig viktigere for den nasjonale verdiskapingen. I sommer har turistene strømmet til Finnmark, det er stor byggeaktivitet og sjømatnæringen hadde i juli sin beste eksportmåned noensinne. Om vi skal realisere vekstpotensialet i landsdelen må vi ha kommuner som evner å møte næringslivets behov og legger til rette for veksten, sier Målfrid Baik, regiondirektør for Finnmark 

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har siden 2011 levert en oversikt over hvordan landets kommuner og regioner scorer på en rekke relevante områder sett fra næringslivets side. Basert på 21 indikatorer ser vi hvordan kommunene bidrar til vekstkraft og attraktivitet for næringslivet.

Som i fjorårets undersøkelse domineres toppen av listen av kommuner fra Akershus, Oslo, Rogaland, Hordaland. For Nord-Norges del er Troms på 13. plass, mens vi finner Nordland (18) og Finnmark (19) nederst på listen. Ser vi nærmere på kommunelista ser vi at enkelte nordnorske kommuner klatrer på lista, men det er fortsatt et stykke opp til toppsjiktet i Norge.

Årets KommuneNM som innebærer endringer fra 2015 til 2016, viser at 7 av totalt 19 kommuner har framgang. På den nasjonale topp 100-lista finner vi to Finnmarkskommuner, Alta og Hammerfest.                   

Positiv utvikling for over halvparten av Finnmarkskommunene

Det er viktig å se resultatene over tid.
- Det er i hvilken retning de ulike kommunene utvikler seg over tid som vil være viktig i debatten om hvordan kommunene skal bli bedre tilretteleggere for næringsutvikling, sier Baik. 

Sett i et lengre perspektiv fra 2011 tegnes et lysere bilde, der 10 kommuner kan vise til en positiv utvikling. Enkelte kommuner har gått fram mye, som for eksempel Båtsfjord og Hammerfest med henholdsvis 70 og 58 plasser.

Disse kommunene har hatt en positiv utvikling (steget i antall plasser) fra 2011-2016:

Båtsfjord:           70
Hammerfest:      58
Nordkapp:          41
Gamvik:             35
Tana:                 32
Alta:                   28
Kautokeino:       24
Berlevåg:           16
Lebesby:              9
Nesseby:              2 

Her finner du hele oversikten over Finnmark-kommunene.

#205o

Finnmarks to største kommuner største kommuner styrker posisjonen som vekstregion

Finnmarks største kommune målt i folketall, Alta, rykket opp fra plass 90 til plass 65 i 2016. Dette er en veldig stor framgang sett i forhold til den allerede høye plasseringen i 2015. Framgangen kom i alle kategorier, men var størst innenfor demografi. Befolkningsveksten tiltok og det var flere innflyttere i 2016.

Hammerfest er fortsatt plassert blant de 100 høyeste på tross av noe tilbakegang i 2016. Det har imidlertid vært en klar positiv utvikling for Hammerfest gjennom de siste årene, og byen har klatret 58 plasser siden 2011. Framgangen de siste seks årene kommet i størst grad i kategorien demografi, men det har også vært framgang i kategorien kompetanse. Dette er også de områdene byen har høyest plassering innenfor.

- Det er gledelig at vi har to kommuner som utpeker seg som en vekstregion nasjonalt. I Nord-Norge er det kun Finnmark som har 2 kommuner som har stabilisert seg på topp 100-lista, mens Troms og Nordland har henholdsvis Tromsø og Bodø, kommentere Baik.

Fenomenet Båtsfjord - noe å lære

Båtsfjord kommune utpeker seg med mest positiv utvikling i hele fylket. Kommunen kan vise til en fremgang på 70 plasser siden 2011. Det største bykset gjør kommunen fra 2015 til 2016 og klatrer 48 plasser.

Indikatorene i KommuneNM viser at Båtsfjord kan vise til en god utvikling og preges i dag av høy sysselsetting i privat sektor. Her er kommunen på 21. plass og befolkningen er relativ ung. Samtidig har antall uføre og arbeidsledigheten er redusert.

- Det er vanskelig å gi en enkel forklaring på resultatet, men det ser ut som om at Båtsfjord kommune har klart å snu den dystre situasjonen fra konkursen av to viktige hjørnesteinsbedrifter i 2003/2004 med tap av ca. 300 arbeidsplasser til å bli en vital og fremoverlent kommune. Dette er svært gledelig, sier Baik.

- Skal jeg trekke fram viktige faktorer er det nok den offensive og aktive rollen næringslivet i Båtsfjord har. De har gode nettverk og møteplasser for bedriftsaktører og som preges av optimisme og "stå-på-vilje. I tillegg er samarbeidet næringslivet har med kommunen viktig. Kommunen sammen med næringslivet har, også gjennom omstillingsperioden fra 2007-2011, satset systematisk på kompetanseutvikling, bedriftsutvikling og rekruttering. De har fokusert på de viktige tingene de kan gjøre noe med og det har gitt resultater i form av nye investeringer, bedriftsetableringer i flere næringer og nye arbeidsplasser i næringslivet, avslutter Baik.

Hva er KommuneNM:

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har siden 2011 levert en oversikt over hvordan landets kommuner scorer på en rekke relevante områder sett fra næringslivets side. Næringsliv og privatøkonomi, kompetanse, arbeidsmarked, demografi og kommuneøkonomi er de fem faktorene som gjennomgås i NHOs Kommune-NM og alle tall er basert på offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallmaterialet som gjennomgås gir kommunens rangering for de enkelte faktorene.