Juss på web

Omfattende krav til føring og oppbevaring av personalliste for frisørvirksomhet, skjønnhetspleie, serveringssteder, bilverksteder og bilpleie fra 2014

Publisert 03.04.14

Finnmark

Kravene til føring av personallistene er lik for alle bransjene, jf bokføringsforskriften § 8-5-6. Personallisten skal angi den bokføringspliktiges navn og organisasjonsnummer.

Alle arbeidstakere (både innehaver, ansatte, innleid hjelp og ulønnet personale) skal registrere når de kommer på arbeid og når de går for dagen i personallisten. Kopi av gyldig legitimasjon for disse må kunne fremvises.

Personallisten skal oppbevares i 3 år og 6 måneder etter regnskapsårets slutt.

Formålet med reglene er å motvirke svart arbeid.

Skatteetaten, kemner, arbeidstilsynet, politi og NAV har varslet at ovennevnte regler vil bli kontrollert.

Mer info:

http://www.pwc.no/no_NO/no/mentorajour/ma-2014-6-mars-1.pdf

Skatt – ulovfestet gjennomskjæring – viktig dom fra Høyesterett

Fritaksmodellen medfører skattefritak for blant annet aksjeselskaper for inntekt på aksjer og andre eierandeler. Det er heller ikke fradrag for tap ved salg av slike eiendeler. Se skatteloven § 3-8.

Dette betyr at dersom et aksjeselskap eier et heleid datterselskap, og selger aksjene i dette selskapet, er salget innenfor fritaksmodellen.

I noen tilfeller inneholder et datterselskap flere eiendeler. Man ønsker for eksempel å selge eiendommen, men ikke de andre eiendelene. Et direkte salg av eiendommen vil utløse full gevinstbeskatning. Dette ønsker man å unngå og man gjennomfører da en deling av nevnte selskap (fisjon). I praksis skilles disse ut ved en skattefri fisjon (skatteloven § 11-4) til eget selskap. Deretter kan aksjene i eiendomsselskapet selges innenfor fritaksmetoden og skattefritt.

Imidlertid er det på skatterettens område et lite spøkelse man må hensynta i slike prosesser. Dette er den "ulovfestede gjennomskjæringsregel". Grovt forenklet innebærer denne regelen at det er grenser for hvor kreativ skatteplanleggingen kan være, og dersom hovedformålet med disposisjonen utelukkende er å spare skatt og disposisjonen som sådan fremstår som stridende mot skattereglenes formål mm, vil den bli satt til side.

Skatteetaten har i fisjonstilfellene hevdet at den ulovfestede gjennomskjæringsregel får anvendelse dersom man blant annet før gjennomføring av fisjonen har inngått avtale om salg av "eiendommen" men som aksjer. Når det i et slikt tilfelle blir foretatt en gjennomskjæring, så betyr dette at man skattlegges som om det var eiendommen som ble solgt.

Høyesterett avsa den 12. mars 2014 dom hvor utfisjonering av en eiendom og etterfølgende aksjesalg ikke gir grunnlag for skattemessig gjennomskjæring.  Dommen er veldig viktig for anvendelsen av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen og kan få stor betydning for fremtidige saker.

Spørsmålet i saken var om salg av eiendom ved fisjon og etterfølgende aksjesalg skulle anses som salg av fast eiendom (ulovfestet gjennomskjæring). Utfallet ville da bli at skattefritaket man oppnådde ved salg av aksjer ikke kom til anvendelse.

De faktiske forhold i denne saken var at et morselskap gjennom et heleid datterselskap eide en eiendom. I 2005 inngikk morselskapet en avtale om salg av aksjene i datterselskapet. Imidlertid var det andre eiendeler i datterselskapet i tillegg til nevnte eiendom. Disse skulle ikke omfattes av salget. Det ble da avtalt at datterselskapet først skulle fisjoneres før aksjene (eiendommen var da eneste eiendel) i datterselskapet ble overført til kjøper.

Skattemyndighetene hevdet at den ulovfestede gjennomskjøringsregel måtte komme til anvendelse og da slik at fisjonen hovedsakelig var skattemotivert og viste til at beslutningen om fisjon ble tatt i tid etter at det var kommet bud på eiendommen mm.

Høyesterett kom til at skattebesparelse var den klart viktigste motivasjonsfaktor ved valg av overføringsform ved salget av eiendommen. Likevel var ikke resultatet i strid med formålet bak fritaksmodellen og var heller ikke en illojal omgåelse av fisjonsreglene. Det ble fremhevet at lovgiver var klar over skattemotiverte transaksjonsformer og har avstått fra å lovfeste regler som kan begrense rekkevidden av skattefritaket. Høyesterett uttaler videre det "ikke kan sees bort fra at lovgiver med åpne øyne har innført et regelverk som innbyr til nettopp den organisasjonsform og fremgangsmåten som vår sak er et eksempel på". Det ble til slutt anført at ligningsmyndighetene og domstolene måtte i et tilfelle som dette, være varsomme med å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregel.

Les hele dommen her: http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2013-1687.pdf