En dyr skatt for samfunnet

Verdiskapingen i bedriftene er derfor helt avgjørende for å finansiere et godt velferdssamfunn. Alle i Norge skal betale sin skatt. Det vil både bedrifter og eiere fortsatt gjøre også om formuesskatten fjernes, skriver Tom Knudsen i BA.

Faksimile av Bergensavisen 4. november 2014

Faksimile av Bergensavisen 4. november 2014

Publisert 05.11.14

Hordaland

Det er verdiskaping i norske bedrifter som er grunnlaget for statens skatteinntekter. Dette skjer på flere måter. Enten direkte gjennom beskatningen av selskapsoverskudd, eller indirekte gjennom beskatning av lønnsinntekter, eierinntekter, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Bremser næringslivet, bremser også skatteinntektene. Verdiskapingen i bedriftene er derfor helt avgjørende for å finansiere et godt velferdssamfunn. Alle i Norge skal betale sin skatt. Det vil både bedrifter og eiere fortsatt gjøre også om formuesskatten fjernes.

Formuesskatten bremser verdiskapingen i næringslivet på tre måter:

For det første premierer formuesskatten forbruk fremfor sparing, på grunn av høy effektiv marginalsats. Sparing er nødvendig for å danne en tilstrekkelig kapitalbase for økonomisk virksomhet. Derfor bør satsen i formuesskatten reduseres. Det er for eksempel ingenting som tilsier at økt bunnfradrag gir bedre omfordeling eller er spesielt gunstig for små eller nystartede virksomheter. Reduksjon i satsen i formuesskatten er derfor langt viktigere for norske bedrifter enn økte bunnfradrag. Det bør partiene som nå forhandler i Stortinget merke seg.

For det andre premierer formuesskatten formuesplasseringer i bolig, eiendom, kunst, biler, båter og annen uproduktiv kapital, fremfor bankinnskudd, aksjer og produksjonsutstyr i bedriftene. Dette skyldes skjeve ligningsverdier.

For det tredje premierer formuesskatten risikoaversjon fremfor risikovilje og nyskaping, sammenlignet med en inntektsskatt. Denne effekten alene gjør at det koster samfunnet over to kroner å drive inn én krone i formuesskatt fra ikke-børsnoterte selskaper, i følge en fersk studie fra NHH.

Det er derfor verken god butikk for staten, eller gunstig for verdiskapingen i samfunnet, å finansiere velferdsstaten gjennom formuesskatt.

Det vanligste argumentet for formuesskatt er at den omfordeler fra rik til fattig. Men fattige får det bare bedre hvis inntekten øker, enten i form av lønnsinntekt eller overføringer. Da hjelper det lite hvis formuesskatten gjør at det både blir mindre til overføringer og mindre i lønningsposen. Svekket verdiskaping hjelper ingen.

Formueskatten rammer hundretusenvis av eiere av små- og mellomstore bedrifter over hele landet. Skatten må betales selv om bedriften går med underskudd.  Eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formueskatt selv om bedriften ikke tjener penger. Det er ikke tilfeldig at nesten alle andre land har fjernet formuesskatten.

KrF har programfestet å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, det vil si kapital i bruk i aktiv næringsvirksomhet. Desto mer merkelig er det at partiet i sitt alternative satsbudsjett som de la fram på fredag går bort fra sine løfter til velgerne og går i mot alle regjeringens forslag til kutt i formuesskatten. Næringslivet i Hordaland oppfordrer nå KrF til å stå ved løftene sine i budsjettforhandlingene i Stortinget og støtte regjeringens forslag.