Hordaland Fylkeskommune sier nei til flere superlærlinger

Bedriftene i Hordaland står klare med nye lærlingplasser fra høsten. Men Hordaland fylkeskommune takker nei, skriver BT i dagens avis.

Publisert 20.05.14

Hordaland, Aksjon lærebedrift

BT melder i dagens avis at Opplærings- og helseutvalget i Hordaland fylkeskommune har sagt nei til å etablere en ny TAF-klasse ved Knarvik vidaregående skule.

TAF står for Teknisk, allmenfaglig utdanning og er et utdanningsløp som i løpet av 4 år gir både fagbrev og studiekompetanse. 

BT skriver at Frank Mohn Flatøy og 17 andre bedrifter står klare med lærlingplasser, og har i to år presset på for å komme i gang med det nye studietilbudet innen elektrofag. Men Hordaland fylkeskommune har så langt sagt nei til det bedriftene, Yrkesopplæringsnemnda, NHO, LO og ungdommene i Hordaland ber om. Om det virkelig blir et nytt studietilbud i Knarvik fra høsten vil bli endelig bestemt av fylkesutvalget 20. mai.

Både Oddbjørn Jacobsen som er sjef for Frank Mohn Flatøy AS og hans to lærlinger, Karoline Sandvik og Marius Vågenes Villanger, har problemer med å skjønne at et flertall av fylkespolitikerne kan si nei til et studietilbud som alle skryter opp i skyene.

- Det er kjempestor konkurranse om å komme inn på TAF-linjene. Elevene er utrolig motiverte, fraværet er minimalt og jeg kjenner ikke til at noen elever har hoppet av denne utdanningen, sier Karoline Sandvik, som går i fjerde klasse på denne utdanningen ved Knarvik vidaregåande skule.

Uker med skole og jobb

- Det unike ved TAF er kombinasjonen mellom teori og arbeidsliv. De tre første årene går vi tre dager i uken på skole, og er to dager i uken ute i arbeidslivet, og får oppleve hva teorien kan brukes til. Fjerde året er det tre dager i arbeid og to dager skole, sier Marius Vågenes Villanger, som er TAF-elev i første klasse.

- Andre steder i landet sliter man med å skaffe lærlingplasser. Og i regjeringsplattformen vil man videreutvikle studietilbud som kombinerer fagbrev og studiekompetanse. Det er derfor komplett ubegripelig at fylkeskommunen nekter å levere det som bedriftene, skolen og ungdommene etterspør i Hordaland. Fylkeskommunen er her med på å skape tapere, sier regiondirektør for NHO i Hordaland, Tom Knudsen. Han er medlem av Yrkesopplæringsnemnda og har engasjert seg sterkt i denne saken.

Tidligere denne uken sa et flertall i Opplærings- og helseutvalget i Hordaland fylkeskommune nei til å etablere en ny TAF-klasse ved Knarvik vidaregåande skule, fordi dette tilbudet ikke har vært kunngjort.

- Mange elever har derfor aldri hatt anledning til å søke på det, sier fylkesdirektør for opplæring, Svein Heggheim.

- Nye unnskyldninger

Knudsen avviser dette og viser til at fylkeskommunen hele tiden har brukt vikarierende begrunnelser for å si nei.

- Det startet med at det ble for dyrt, noe vi kunne tilbakevise. Nå argumenterer man med at alle ikke har fått kjennskap til dette nye tilbudet, men i Knarvik har de mer enn nok søkere til elektrolinjen som allerede eksisterer innen rammene til TAF.

Rektor Øyvind Helland Oddekalv ved Knarvik vidaregåande skule, bekrefter at de har godt med søkere til den eksisterende elektrolinjen, og at det ikke er noe praktisk problem å starte opp en ny klasse allerede fra høsten.

- Det nye studietilbudet vil være en utvidelse av elektrofaget mot automasjon og elenergi. Men det første året vil være felles med elektrolinjen vi allerede har. Den eneste risikoen ved å starte opp et nytt tilbud i høst, måtte være at bedriften ikke følger opp sine løfter om lærlingplasser. Men her har jo over 15 bedrifter undertegnet en intensjonsavtale, og noe slikt har vi aldri hatt før når studietilbudet er blitt utvidet, sier Oddekalv.

- I utakt med behovet

I likhet med Tom Knudsen er også distriktssekretær for LO i Hordaland, Roger Pilskog med i Yrkesopplæringsnemnda, som ikke er blitt fulgt i denne saken.

- Jeg synes det er ufattelig leit at de ikke lytter til nemndas råd, som skal tillegges betydelig vekt. Hvis vi ikke dimensjonerer utdanning opp imot arbeidslivets behov, fører vi ungdom inn i retninger som i enden verken gir læreplass eller arbeid. Når vi har kunnskap om arbeidslivets behov. Hvorfor bruker vi den da ikke? spør Pilskog.

Svein Heggheim minner om at fylket også må se tilbudet i Knarvik i sammenheng med det øvrige opplæringstilbudet i Hordaland. - Det er ikke bare å doble kapasiteten i Knarvik. Dette er en stor og sammensatt sak, sier Heggheim.

Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen (H) som også har besøkt Frank Mohn Flatøy og kjenner saken godt sier at fylkeskommunene nå er inne i en prosess med næringslivet i Nordhordland.

- Forhåpentlig får vi plass til det nye tilbudet i Knarvik fra høsten 2015, sier Nilsen.

På jobbintervju som 15-åring

Marius Vågenes Villanger og Karoline Sandvik var på jobbintervju hos Frank Mohn Flatøy før de ble TAF-lærlinger der.

- Denne muligheten ga meg motivasjon til å jobbe for å få gode karakterer allerede i ungdomsskolen, sier Villanger, som går i første klasse ved Knarvik vidaregåande skule og nådde drømmen om å bli TAF-lærling hos Frank Mohn på Flatøy.

- Jeg var ikke den eneste som jobbet hardt på ungdomsskolen for å kunne bli TAF-lærling. Denne muligheten tror jeg trakk opp gjennomsnittskarakterene i hele klassen betydelig. For snittet var veldig høyt, sier Villanger.

For å komme inn på Teknisk allmennfaglig utdanning (TAF), som i løpet av fire år gir både fagbrev og studiekompetanse, teller karakterene og fraværet fra ungdomsskolen, samt intervjuene hos bedriftene hvor de søker lærlingplass.

- Jeg tror kanskje vi blir voksne tidligere enn mange andre. For vi blir ikke bare sammen med ungdom på vår egen alder, men jobber like mye med kolleger som er mye eldre enn oss, sier Villanger.

- Frank Mohn på Flatøy og Rolls-Royce på Hordvikneset var pionérbedriftene da TAF-ordningen ble etablert i Nordhordland i 1992, sier Svein M. Nordvik, som er daglig leder i Nordhordlands Handverk- og Industrilag.

- Før TAF-ordningen ble en realitet for hele Hordaland gikk industrien glipp av de flinkeste elvene. De søkte allmennfag og ble stort sett rene teoretikere. Rundt 70 prosent av TAF-elevene går videre og blir mye bedre ingeniører enn de som kommer hit med ren teoribakgrunn, sier Sigve Gjerstad, som er teknisk sjef hos Framo. Han viser til at ingeniørene med TAF-bakgrunn kan både regne og skru. Og det er nettopp den arbeidskraften industrien jakter på.

- I konkurransen der ute møter vi ingeniører fra hele verden. Da må vi sørge for at våre ingeniører er bedre. Og det blir de gjennom denne ordningen, sier Gjerstad.