Innvandrere må få jobb

- Næringslivet trenger en politikk som hindrer at innvandrere faller ut av arbeidsmarkedet, mener regiondirektør Tom Knudsen.

Publisert 29.05.14

Hordaland

NHO lanserte for kort tid siden Kompetansebarometeret, en undersøkelse hvor 5300 bedrifter har svart. Den avdekket at hele 58 prosent av bedriftene har et udekket kompetansebehov. Bedriftenes utgangspunkt er at innvandring er en mulighet til å få tilført arbeidskraften de trenger for å sikre verdiskaping i Norge.

Mange bedrifter rekrutterer derfor utenlandsk arbeidskraft, og i dag utgjør disse ca. ti prosent av de sysselsatte i Norge. De langsiktige konsekvensene av dette kan bli negative dersom yrkesdeltakelsen blant arbeidsinnvandrere fortsetter å være lavere enn blant nordmenn. Økte offentlige utgifter vil skape behov for økt skattefinansiering, noe som vil ramme bedriftene.

Derfor er det avgjørende for næringslivet at myndighetene satser på arbeidslinjen i velferdspolitikken. Næringslivet trenger en aktiv arbeidsmarkedspolitikk generelt og spesielt for å motvirke at arbeidsinnvandrere faller ut av arbeidsmarkedet og over på ulike trygdeordninger som følge av omstillinger eller endringer i arbeidsmarkedet.

Hordaland har visse næringer hvor vi har et spesielt fortrinn, deriblant energi, marine og maritime næringer. Dette er høyteknologinæringer som er avhengige av arbeidstakere med høy kompetanse for å konkurrere i verdenstoppen. Når en stor, global bedrift vurderer om investeringene skal foretas i bergensavdelingen eller i utlandet, er tilgangen på arbeidskraft med rett kompetanse avgjørende. Selv om EØS-avtalen generelt gir god tilgang på arbeidskraft opplever våre medlemsbedrifter at deres tiltrekningskraft på personer med høyere utdanning og eksperter er mer begrenset.

Vestlandet må gjøre mer for å fremstå som et attraktivt sted å arbeide.

Vestlandet må gjøre mer for å fremstå som et attraktivt sted å arbeide. Hvordan blir nye arbeidstakere med familie tatt imot i lokalsamfunnet? Finnes det et informasjonskontor, som for eksempel et senter for utenlandske arbeidstakere, der nytilflyttede kan få svar på sine spørsmål? Det sistnevnte savnes i Bergen.

Integreringen må i likhet med utdanningen starte tidlig. Vi må ha en skole som har ambisjoner for alle elever, uansett bakgrunn og hvilket nivå de har før de starter i førsteklasse. Begrepet tidlig innsats ble lansert under NHOs årskonferanse, Læringslivet, 8. januar og fungerer som en rentes rente som forsterker læring og lærelyst gjennom hele livet. Tidlig innsats vil spesielt hjelpe barn som ikke kan norsk før de starter på skolen, og er nøkkelen til bedre integrering samt reduksjon av frafallet i videregående opplæring. I tillegg bør det opprettes et praktisk skoleløp hvor teoritrøtte elever kan komme rett i bedrift fra ungdomsskole, som et alternativ til dagens videregående 2+2-løp.

NHO erkjenner at norske bedrifter ikke er flinke nok på å nyttiggjøre seg av den kompetansen som allerede er i landet. Uten nettverk sliter mange høyt utdannede innvandrere med i det hele tatt å komme til intervju. Som svar på denne utfordringen startet NHO i 2006 prosjektet Global Future - et lederutviklingsprogram for førstegenerasjons innvandrere.

I Hordaland har prosjektet pågått i to år med 25 deltakere i hvert kull, og fra høsten regner vi med å starte med tredje kull. I en evalueringsrapport gjennomført av Sintef fremkommer det at 2/3 av deltakerne har fått en karrierebevegelse allerede i løpet av programmets halvannetårige varighet. Det vil enten si en ny jobb eller en bedre stilling enn den man hadde.

Skal vi få en region med sterk vekst, må vi sikre høy yrkesdeltakelse, og nyttiggjøre oss av den kompetansen som allerede er her.

 

 

Innlegget ble først publisert i Bergens Tidene 27. mai i år.