Mineral avgjørende for å nå klimamål

I vår region sitter vi på store mineralressurser som er nødvendig for klima og bra for verdiskaping. Norge og Hordaland bør øke mineralutvinning utvinningen betydelig.

#205

Fotograf: NHO/ NGU

Publisert 16.12.16

Vestlandet

Det kan virke paradoksalt – men overgangen til en grønnere og mer klimavennlig verden tar oss bokstavelig talt inn i en ny steinalder. Så godt som alt vi omgir oss med inneholder metaller og mineraler. Mye kan resirkuleres, men befolkningsvekst og velstandsutvikling medfører at vi fortsatt må hente mesteparten av råstoffene fra berg og løsmasser.

Det grønne skiftet forutsetter en nærmest eksponentiell vekst i bruk av mange mineraler. Solceller, vindmøller, elbiler, smarttelefoner, batterier og strømledninger - alt krever mineraler. En moderne solcelle inneholder mineraler fra 16 forskjellige gruver. For å bygge en vindmølle kreves store mengder aluminium, kobolt, kobber, jern og spesialmetaller. En elbil inneholder tre ganger så mye kobber som en vanlig bensinbil. Og overgang fra kullkraft til solkraft øker bruken av kobber fra 2 til 5 kilo per kilowatt.

Norge har forekomster av grønne mineraler som titan, kobber, jern, grafitt, olivin, fosfat og høyren kvarts. Vi har også forekomster av sjeldne jordartsmetaller (REE) som det er mangel på i verdensmarkedet – den største ligger ved Ulefoss i Telemark og er en av Europas største. Norsk mineralnæring er fremst i verden både på miljømessig fotavtrykk og helse-, miljø og sikkerhet. Vi benytter fornybar energi i produksjonen til forskjell fra de fleste land i verden. Mangfold av ressurser og tilgang på fornybar energi er norsk mineralindustris viktigste naturgitte fortrinn.

NGU har i forbindelse med NHOs årskonferanse for 2017 beregnet at kjente og undersøkte metallressurser i Norge har en verdi på rundt 1400 milliarder kroner. I tillegg kommer industrimineraler, pukk og grus, kull og naturstein, som er beregnet til anslagsvis 1100 milliarder kroner. Totalt utgjør dette mineralressurser for 2500 milliarder kroner. Selv om tallene er basert på anslag og avhenger av markedsutvikling, gir de et visst bilde av verdiskapingsmuligheter i et 100-års perspektiv. For råstoffverdi på 2500 milliarder vil bearbeidingsverdi ligge rundt 8000 milliarder kroner.

NHO mener Norge bør kartlegge og utvinne mer av våre mineralressurser. Mineraler er nødvendig for det grønne skiftet, og bra for norsk verdiskaping og arbeidsplasser. Mineralressursene på norsk territorium må kartlegges med høyoppløselige data. Myndighetene må styrke forvaltningsorganene og få fortgang i saksbehandlingen av mineralprosjekter. NHO Hordaland har en klar forventning om  positiv innstilling til verdiskapingspotensialet i mineralnæringen. I konkrete prosjekter må det foretas en helhetlig samfunnsmessig avveining mellom lokale miljøkonsekvenser og verdiskaping og arbeidsplasser. Noen steder må vi leve med deponering av overskuddsmasser, også i sjøen, der hvor det vurderes som den beste løsningen.

Mineralene som trengs til det grønne skiftet er ujevnt fordelt, og kontrollert av nasjonale og private monopoler. Storparten av verdens mineralutvinning foregår i Afrika og Asia – under helt andre forhold enn vi er vant til i Norge.  Europa produserer i dag kun 2-3 prosent av verdens mineraler, men bruker 20 prosent av dem. Her ligger det muligheter for Norge, som har betydelige mineralressurser som kan bidra til Europas ressurstilgang.

Visste du forresten at:
  • En mobiltelefon inneholder opptil 40 ulike metaller
  • Alle verdens mobiltelefoner inneholder super-ren kvarts fra Elkems gruve i Tana
  • Kina har produksjonsmonopol på mange sjeldne jordartsmetaller som trengs i batterier, motorer vindturbiner, skjermer og LED-lys, og utnytter monopolet til politiske formål
  • Norge har en meget stor forekomst av et sjeldent jordartsmetall i Telemark
  • Grafitt har unike egenskaper som er viktig for det grønne skiftet – blant annet til produksjon av litium-ion-batterier. Skaland grafittgruve på Senja er den viktigste produsenten av høykvalitets naturlig grafitt i Europa.
  • Titan er sterkere enn stål, men 42 prosent lettere – og brukes derfor i flyskrog. Titan tolereres av kroppen, og brukes i proteser.
  • Titanoksid er et ikke-giftig pigment som gjør maling og matvarer hvite, og finnes i softis, solkrem og tannkrem. Norge har svært store ressurser av titan.

 

Vi har store og viktige mineralressurser i vår region.  Dersom klimamålene skal nås er vi avhengig av å ta ut disse ressursene.  Dette er tema for NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum 5. januar 2017.


Spørsmålet blir da; Hva venter vi egentlig på?



Av Tom Knudsen
Regiondirektør NHO Hordaland