Polsk språk på topp tre i Norge

Kompetansebarometeret viser at norske bedrifter heller vil ha ansatte som kan polsk enn fransk eller spansk, skriver BT i dag.

Publisert 19.05.14

Hordaland

BT skriver i dag at selv om polsk har blitt et mer ettertraktet språk blant arbeidsgivere, er ungdommen lite interessert i å lære seg språket. 

44 prosent av bedriftene melder om konkrete behov for arbeidskraft som snakker engelsk. 14 prosent trenger personer som snakker tysk, og seks prosent har konkrete behov for ansatte som snakker polsk.

Til sammenligning trenger fire prosent av bedriftene folk som snakker fransk eller spansk, skriver BT. 

Men ungdommen ville ikke ha valgt polsk som fremmedspråk foran alternativer som spansk. 

BT har intervjuet de fire venninnene Tina Gjerde, Berit Soldal, Caroline Norheim Johansen og Kari Vangdal, som alle har tatt spansk både på ungdomsskolen og på videregående.

- Jeg er kanskje ikke så overrasket over behovet for polsk, for det er jo så mange polakker som jobber her, sier Berit Soldal til BT.

Det er 85.000 registrerte polakker i Norge, den desidert største gruppen innvandrere i landet.

Ingen av de fire venninnene, som nå studerer ulike steder i Norge, kunne likevel tenkt seg å lære polsk fremfor spansk.

- Jeg føler likevel det er mer behov for å kunne spansk i verden enn polsk. I Sør-Amerika har du nesten et helt kontinent som snakker spansk, sier Berit Soldal.

- Hører for mye på de unge

Regiondirektør for NHO i HordalandTom Knudsen, mener at de unge bestemmer altfor mye av dagens utdanningstilbud, og at elevenes ønsker er i utakt med næringslivets behov de nærmeste årene.

Og det gjelder ikke bare språk, mener NHO-direktøren.

- På mange måter overutdanner vi dagens unge til nivåer og retninger det ikke er bruk for. NHO mener at Norge lider av «mastersyke», hvor det er langt flere som tar masterutdanning enn det næringslivet har behov, sier Tom Knudsen til BT.

Bare ti prosent av bedriftene sier de vil ha stort behov for kompetanse med mastergrad om fem år, mens 36 prosent svarer de vil ha stort behov for folk med fagbrev.

I svarene fra de 5300 NHO-bedriftene svarte hele 53 prosent at den sist ansatte med mastergrad kunne vært erstattet med en som hadde bachelorutdanning eller lavere.

Unntaket er særlig olje- og gassindustrien, hvor de fortsatt mener å ha stort behov for teknologer med mastergrad og sivilingeniører.


Håndverkere på topp

Når bedriftene får spørsmål om hvilke yrker som er sentrale om fem år, svarer de følgende:

  • Håndverkere ligger på topp med 34 prosent.
  • Sivilingeniører, ingeniører og teknikere ligger på annenplass med 28 prosent.
  • 22 prosent av bedriftene svarer at salgs- og serviceyrker vil være sentrale om fem år.
  • Seks av ti bedrifter svarte også at de har et udekket kompetansebehov.
  • På generelt grunnlag er det norskkunnskaper og samarbeidsevne som vektlegges mest ved nyansettelser i bedriftene.


Undersøkelsen ble gjennomført i mars i år. 17.000 av NHOs medlemsbedrifter ble spurt, og 5300 bedriftsledere svarte.