Med bredbåndsdugnad kan flere få fiber!

-Vi frykter et digitalt klasseskille mellom by og land i Norge, med mindre rammebetingelsene fra stat, fylke og kommuner bedres raskt. Det meddelte administrerende direktør i Eidsiva i en pressemelding forrige uke.

Hånd holder skilt med wifi-ikon foran natur

Hedmark og Oppland fylke har, sammen med Sogn og Fjordane, dårligst bredbåndsdekning i landet. Fotograf: Rawpixel

Publisert 15.05.17

Innlandet

Hedmark og Oppland er de fylkene i Norge med lavest andel innbyggere i tettbygde strøk og ifølge DN er det kun Sogn og Fjordane som har dårligere tilgang enn oss på høyhastighetsinternett. – Tilgang til høyhastighetsbredbånd er en forutsetning for næringsliv og privatpersoner, uttrykker Eidsivas direktør Trond Skjellerud, som synes Norges bredbåndspolitikk er for defensiv.

Men alt håp er ikke ute av den grunn. Eidsiva legger nå til rette for «dugnadsfiber», slik at flere kan få gode internettforhold. Nå håper de flere aktører hiver seg på.

Utsnitt fra DNs artikkel viser at Hedmark og Oppland er blant de fylkene i Norge med dårligst høyhastighetstilbud. Fotograf: DN

#205

Man kan komme langt med samarbeid

Sondre Elvestad er salgsleder i Eidsiva bredbånd. Han forklarer oss hvordan litt stå-på-vilje og samarbeid mellom kommune, nettselskap, bedrifter og privatpersoner kan resultere i bedre bredbåndsdekning i vår region. – Det krever litt egeninnsats, men det er stort sett mulig å få til noe, sier han. Følgende tre samarbeidspartnere er viktig:

  • Bredbåndsutbyggerne, som Eidsiva og andre regionale aktører.
  • Staten, som må legge mer penger på bordet.
  • Bygdefolket, som gjennom egeninnsats får ned prisen.

Suksess i Bøverdalen

Eidsiva ønsker å være et lokalt førstevalg i Hedmark og Oppland og har derfor eksempler på prosjekter hvor de har lagt i litt ekstra innsats og velvilje. - «Bøverdalsprosjektet» er kanskje det mest kjente av dem, forklarer Elvestad. Han tror andre som opplever dårlig internettilgang kan lære noe av denne suksessen.

I påsken 2016 kunne gjestene på Sognefjellshytta, 1400 moh, og syv andre turisthytter i Bøverdalen nyte godt av bedre signaler. Hele prosessen fra start til ferdigstillelse tok mindre enn ett år. Råmund Mundhjeld fra Sognefjellshytta var en av de lokale næringslivsaktørene som var med å påvirke utbyggingen. Han mener godt samarbeid mellom lokale aktører var en av nøklene.  

Mundhjeld deler følgene suksesskriterier med oss:  

  • Bedrifter må ta sitt ansvar også økonomisk, det ikke alt som er staten sitt ansvar. Næringen må stå samlet bak en slik utbygging.
  • Viktig med god dialog med utbygger, i dette tilfellet Eidsiva bredbånd.
  • Kommunen må være villig til å gå inn på økonomi og prosjektstyring.
  • Utbygger må ha god kunnskap om området det skal bygges i. Det hadde Eidsiva bredbånd om våre områder.

Bredbånd på "1-2-3"?

Eidsivas direktør hevder det er en feil at ikke staten bruker flere politiske virkemidler for å bedre bredbåndsdekningen. Han foreslår at én «bredbåndsmilliard» i året ville vært nok til å få sving på utbyggingen.

Hvis du allikevel ikke ønsker å vente på en mer offensiv bredbåndpolitikk, kan du kanskje komme lengre med egeninnsats. Her er Sondre Elvestads tips til hvordan du kommer i gang.  

- Vi har et tilfelle hvor en bedrift selv hadde tilgang på gravemaskin. De gravde en kanal på 700 meter.

1.      Dialog/identifisering

Elvestad forklarer at det første du kan gjøre er å melde inn ditt behov. - Vi får mange henvendelser men vi vil gjerne ha flere, forklarer han. På nettsiden  www.jegvilhafiber.no kan alle legge inn sitt ønske. Jo flere som plotter inn sine adresser, jo lettere er det for oss å se om det finnes synergier som gir grunnlag for utbygging.

Man er også velkommen til å ta personlig kontakt hvis man ønsker å starte en større prosess.

2.      Er det lønnsomt?

Eidsiva bredbånd er avhengige av at deres investeringer er lønnsomme. Flere faktorer bestemmer dette. Ulike typer teknologi har ulik type pris, og den type teknologi som må brukes, avhenger av avstand til andre deler av Eidsiva bredbånds nett. Prisen avhenger også av om man må innom flere master for å komme frem til kunden.  

3.      Kan kommunen bidra?

Hvis det er snakk om én, eller noen få, frittstående bedrifter kan man kikke på en samarbeidsmodell, kanskje med kommunen.  

 4.      «Dugnadsfiber»

Hvis en samarbeidsmodell ikke er nok til å gjøre prosjektet lønnsomt kan «Dugnadsfiber» være løsningen. Dette er et tilbud for private husstander så vel som bedrifter. På denne måten kan befolkningen og lokalt næringsliv gjøre mye av jobben selv. Eidsiva bredbånd vil fortsatt stå som eier av nettet og ha ansvar for drift og vedlikehold.

- Vi har et tilfelle hvor en bedrift selv hadde tilgang på gravemaskin. De gravde en kanal på 700 meter, som var nødvendig for at de kunne koble seg på et nett.