I dag sender de brev til statsministeren

Våre formuer er ikke penger i puta - det er maskiner, produksjonsutstyr, det er rett og slett jobben til veldig mange i regionen, forklarer Innlandets bedriftseiere.

#205

Bedriftseierne står samlet: Formuesskatten fungerer som en skjult bedriftsbeskatning, som betales i privatpersoners navn. Fotograf: Kilian Munch

Publisert 07.08.17

Innlandet

I dag mottar statsminister Erna Solberg et brev fra et knippe bedriftseiere og ledere fra Innlandet. Med seg i ryggen har de en undersøkelse gjort av Norstat på oppdrag fra NHO i forrige uke. Den viser at et klart flertall av Norske bedriftseiere mener formuesskatten hindrer arbeidsplasser. Nå håper de at debatten i media kan få en mer seriøs tone: 

Dette mener bedriftene

Bedriftseiere i Norge er enige. Det kommer frem av en undersøkelse gjennomført blant NHOs medlemsbedrifter i forrige uke. 80% av respondentene mener det «definitivt» eller «antakeligvis» vil skapes flere arbeidsplasser dersom formuesskatt på arbeidende kapital fjernes. 90% mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør fjernes.

Statsminister
Erna Solberg
Glacisgata 1, Oslo
Postboks 8001 Dep. 0030
OSLO

Færre arbeidsplasser med mer formuesskatt

Vi er alle eiere av familiebedrifter som vi har jobbet hardt for å bygge opp. Vi skaper arbeidsplasser i nærmiljøet, og vårt bidrag til velferden i Norge er viktig. Det er selvsagt at vi skal betale skatt, men formuesskatten den hemmer oss.

I praksis fungerer formuesskatten som en skjult bedriftsbeskatning, som fremstår som en personbeskatning. Den betales i eierens navn, men pengene tas fra bedriftene. Lønnsinntekten til eierne dekker sjeldent formuesskatten de må betale.

Det er vanskelig for oss å forstå hvorfor politikere, som i festtaler sier at de ønsker mer norsk eierskap og flere lønnsomme jobber, vil øke en skatt som kun betales av norske eiere. Våre formuer er ikke penger i puta – det er maskiner, produksjonsutstyr, det er rett og slett jobben til veldig mange! 

Hvorfor er norske eiere annenrangs?

 ..så lar man i praksis norske eiere betale for utlendingers skattelette.

Våre virksomheter er utsatt for knallhard konkurranse. Vi er små aktører som forsøker å konkurrere med de store. Mange av våre konkurrenter har utenlandsk eierskap. Det gir dem et betydelig fortrinn – de betaler ikke formuesskatt.

En reduksjon av selskapsskatten er også viktig for vår vekst, men hvis man reduserer skatten som utlendinger betaler (selskapsskatten), og samtidig øker skatten som kun rammer norske eiere (formuesskatten), så lar man i praksis norske eiere betale for utlendingers skattelette.

Betydelige summer for små bedrifter

Det er så lett å betale skatt med penger man har tjent. Verre er det å betale skatt når man ikke har tjent penger. Stensli Gjenvinning regnet i 2014 ut at firmaet måtte jobbe i nesten 3 måneder for å finansiere formuesskatten. Det betyr at firmaets konkurransekraft var omtrent 20 % dårligere enn konkurrentene som ikke betaler formuesskatt.

Formuesskatten har skapt ekstra etterspørsel etter eiendom, som driver boligprisene oppover.

Dersom du har en veldig bra virksomhet som klarer en driftsmargin på 10 % før skatt, må en virksomhet med en formuesverdi på 100 millioner omsette for omtrent 15,5 millioner for å finansiere en formuesskatt på 0,85%. Er marginen 5 % som er mer normalt, må man omsette for dobbelt så mye. 

Ønsker vi investorer som satser på næringsutvikling?

Formuesskatten gjør det mindre attraktivt å investere i vekstbedrifter. Når bedriften når en viss verdi, velger mange å selge. Salgsbeløpet blir svært ofte investert i eiendom, fordi det er skattemessig gunstig. Formuesskatten har skapt en ekstra etterspørsel etter eiendom, som driver boligprisene oppover.

Resultatet av formuesskatten i dag:

Mange gründere som klarer å utvikle en god bedrift, selger selskapet så det havner i utenlandske hender. Ingen av disse effektene er heldig for AS Norge:

- Vanskelig å etablere seg med bolig for unge, og risiko for boligboble og finansiell ustabilitet.

-  Kreative dyktige mennesker blir vaktmestere for sine eiendommer i stedet for å bygge nye bærekraftige virksomheter.  

-  Norge mister dyktige næringsutviklere som stadig får mindre kapital til innovasjon og nyskaping.

-  Utenlandske eiere kan betale mer for norske selskaper, enn norske eiere kan (ca 20 % høyere pris med ellers like forhold).

Skal vi i Innlandet gi folk og ungdom et trygt sted å bo, der næringslivet og jobbskapingen blomstrer, må våre politiske myndigheter brette opp ermene og fjerne det som gjør at det nå brenner i begge ender; skatt på arbeidende kapital, en skatt på norsk eierskap.

 

 

Grafen viser hvor lite privat eierskap vi har i Norge allerede, sammenlignet med resten av verden. Husholdningenes netto finansielle eiendeler i Norge er lavere i 2011 enn de var i 1995. Dette  er tilfelle KUN i Norge og finanskriselandene : Hellas, Irland og Tsjekkia. Foto: Illustrasjon fra Sparebank 1. 

 #205

 

Moelv, 7. august 2017

Stensli Gjenvinning AS, Vegard Stensli 
Gjermundshaug Anlegg AS, Ole Gjermundshaug
Gudbrandsdalen Uldvarefabrik, Jan Skrefsrud
Intek, Anita Hager
NHO Innlandet, Åge Skinstad