Fremtiden krever ny kompetanse

I digitaliseringens tidsalder må alle arbeidstakere løfte kompetansen sin. Norge trenger flere kreative realister og teknologer for å lykkes i fremtidens arbeidsliv.

Foto: SpermVital AS.

Foto: SpermVital AS.

Publisert 09.01.16

Innlandet

I årene som kommer vil arbeidslivet i økende grad bli preget av digitalisering og automatisering. Mennesker, prosesser, intelligente IKT-systemer og fysiske omgivelser blir sammenkoblet og kan samhandle på helt nye måter. Statistisk Sentral Byrå (SSB) tror at jobben til hver tredje nordmann kan bli erstattet av en robot innen 2030.

De nye teknologiene byr på enorme muligheter for næringslivet. Digitalisering kan bidra til å løfte produktiviteten og vi kan skape større verdier med færre folk, og hevde oss bedre i stadig tøffere internasjonal konkurranse.

SpermVital AS - offensiv bruk av teknologi

SpermVital As på Hamar er et eksempel på en bedrift som med offensiv bruk av en ny og innovativ bioteknologi har klart å etablere seg både i Norge og på det internasjonale markedet for kunstig inseminasjon. Teknologien brukes for å forlenge livet til sædceller for derved å øke muligheten for befruktning. Denne teknologien er unik og er patentert i over 40 land. SpermVital AS har ansatt 10 forskere som i samarbeid med både Sintef og Geno jobber med å videreutvikle teknologien på Storfe samt å overføre den til bruk på svin. Bedriften har gående forskningsprosjekter med et samlet budsjett på 45 millioner kroner. Prosjektene er støttet av Norges Forskningsråd, Regionalt Forskningsfond Innlandet og Skattefunn.

Teknologien er i dag i bruk over store deler av Europa, og det foregår forhandlinger med selskaper fra øvrige deler av verden. Utviklingen av markedsarbeidet er delvis støttet av Innovasjon Norge og Norsk Design og Arkitektursenter. Dette har ført til et målrettet og systematisk markedsarbeid som har ført til at man i dag har oppnådd kontrakter med store internasjonale genetikkselskaper. I Norge har SpermVital en markedsandel på nesten 20%, noe eieren av SpermVital, Geno er svært fornøyd med.

Det lærende arbeidslivet

Norges alle fremste konkurransefortrinn har så langt vært høy kompetanse, et lærende arbeidsliv, selvstendige arbeidstakere og god teknologisk forståelse i arbeidsstyrken. Det nye nærings- og arbeidslivet stiller enda større krav enn tidligere til solid kompetanse i teknologi- og realfag. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge relativt få studenter innen disse fagene.

Sats på skolen

For å lykkes med å heve kompetansen vår innen teknologi og realfag kreves at disse fagene prioriteres på alle nivå i utdannings- og forskningssystemet. Konkret innebærer dette at det må bevilges 50 millioner til forsterket satsing på bruk av digitale læremidler i etter- og videreutdanning av lærere. Ellers risikerer vi å bli en nasjon av digitale sinker fordi alt for mange lærere mangler digitale ferdigheter.

Barn må få gode digitale lærevaner tidlig. Det må derfor være god tilgang på IKT-verktøy på alle skoler, og undervisningen bør baseres mer på nettbasert læring enn fysiske lærebøker. I dag ser vi at alt for mange skoler har utdatert utstyr som ikke gir en god nok yrkesutdanning.

Det må bevilges 100 millioner i årlige investeringer for å sikre at elevene i yrkesutdanning lærer å bruke den teknologien de vil møte i arbeidslivet. For mye av utstyret som brukes i yrkesopplæringen står til stryk og gjør fremtidens fagarbeidere for dårlig rustet til å møte utviklingen. Dette vil altså gå på bekostning av fremtidens industri der fagarbeiderne er sentrale.

Endring betyr utvikling

Det finnes bare en måte å bli bedre på og det er å endre seg. Fortsetter en å gjøre det en alltid har gjort blir en maksimalt så god som en har vært før. Så lenge konkurrentene endrer seg og blir bedre vil det bety at en i virkeligheten blir dårligere enn før. Derfor er det viktig å utfordre seg i hverdagen og jobbe systematisk med utvikling. Innenfor endring kan det trekkes tydelige paralleller mellom idrett næringsliv og her kan vi lære av hverandre.