Innlandet kan ta den grønne ledertrøya

I langrenn er ledertrøya gul. I næringslivet kan den være grønn mener regiondirektør Åge Skinstad

Vi kan ta ledertrøyen innen bioøkonomi på Innlandet

Vi kan ta ledertrøyen innen bioøkonomi på Innlandet Foto: Fra artikkel i HA

Publisert 01.03.17

Innlandet

Med et effektivt system i ryggen kan vi ta ledertrøyen i Innlandet

Med sist høsts budsjettkrangel om grønne avgifter i friskt minne, er NHO Innlandets valgønske for 2017 en politikk som kan bidra til at bedriftene kan bevare og skape grønne jobber.

Vi må alle  ta ansvar for å bygge et lavutslippssamfunn, men i lengden kommer vi ingen vei hvis ikke våre bedrifter har gode forutsetninger for å gjøre sin del av jobben. Hvordan kan vi legge til rette for at ledere og ansatte kan gå på jobb for en grønn fremtid og fortsatt sikre god norsk økonomi?

Åge Skinstad, regiondirektør i NHO Innlandet hevder vi kan ta ledertrøyen hvis politikerne legger til rette for et grønt skifte. Fotograf: Moment Studio

Åge Skinstad

I januar hadde NHOs nasjonale årskonferanse overskriften "Made in Norway – På jobb for en grønn fremtid". Innlandsbedriften Glasopor, som holder til i Skjåk, ble trukket frem for sitt innovative bidrag til en grønn fremtid. Glasopor er en viktig ambassadør for det grønne skiftet og mener miljøbevissthet er avgjørende for deres suksess. Nå er det på tide at det legges til rette for at flere store og små bedrifter kan oppleve samme nytte av å jobbe for et grønt skifte.   

Les mer om NHOs Årskonferanse

Bioøkonomi handler om å omdanne biomasse til mat, energi, helse-, fiber- og industriprodukter. Landbruks- og skogssamvirkene forvalter og foredler store deler av disse ressursene, noe som gir dem en avgjørende rolle i den bioøkonomiske omstillingen som må skje. I tillegg har vi et sterkt industrimiljø, med lang erfaring med bruk av roboter og teknologi. Her har vi muligheter til å skape gode synergier.

I Innlandet har vi muligheter til å ta ledertrøyen innen bioøkonomi, ikke minst med tanke på kompetansen vi har i Heidner-klyngen på Hamar. Tidligere i februar åpnet Hedmark Kunnskapspark BioSmia – “et markedsdrevet bioøkonomisenter med ambisjon om å ta en nasjonal rolle i utviklingen av bioøkonomien”.

Men det stopper ikke der. Sentrale aktører i Innlandet har i februar signert en avtale der formålet er å utvikle regionen til å bli et internasjonalt kraftsenter for industriell bygging med tre. Klyngen skal hete Norwegian Wood Cluster. Det er ikke tilfeldig at klyngen ligger i Innlandet. 40% av all norsk skog befinner seg i Innlandet. Vi har råstoffet, vi har kompetansen fra NTNU på Gjøvik og vi har industrikompetansen fra våre mange aktører. 

Hunton på Gjøvik er et klart bevis på at våre skogressurser kan bli store verdier. Hunton flytter produksjon av trefiberisolasjon fra Polen til Gjøvik. Fabrikken vil bruke opp til 70.000 m3 granflis per år og vil skape 40-60 nye arbeidsplasser. All granflis vil komme fra Innlandet.

Gausdal Bruvoll, et av Innlandets mange sagbruk, utnytter skogressursene til det fulleste. Rester fra deres produksjon sendes videre til treforedling og kan derfor brukes igjen i sponplater, isolasjon og annet. 

Ikke grønt skifte med røde bunnlinjer

NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund har flere ganger sagt at det ikke blir noe grønt skifte med røde bunnlinjer. Næringslivet må sikres forutsigbare rammebetingelser i en nasjonal satsing på bioøkonomien. Det er fullt mulig å kutte utslipp gjennom knallharde nasjonale reguleringer som skyver industri og arbeidsplasser ut av landet. Men det redder ikke klimaet og vil i lengden ha en negativ effekt på norsk økonomi. 

NHO mener klimapolitikken, næringspolitikken og energipolitikken er tre sider av samme sak. Med de riktige forutsetningene kan Norge som nasjon ta den «grønne» ledertrøyen både ved hjelp av innlandsressurser så vel som havressurser.

Les kronikken i HA

Eidsiva satser også på nye "grønne" løsninger