Ja, gårsdagens nyhet var en spøk, men budskapet var alvor

I går kunne du lese om ny eiendomsskatt på inventar i private hjem. Det var heldigvis bare en morsom spøk. Men selv om privatfamilier kan smile og senke skuldrene, er skatten dessverre en mindre morsom realitet for mange bedrifter.

Trond Hagerud i Mapei forstår ikke skattleggingen. Både bedrifter og samfunnet lider under den, mener han.

Trond Hagerud i Mapei forstår ikke skattleggingen. Både bedrifter og samfunnet lider under den, mener han.

Publisert 02.04.17

Innlandet

Åge Skinstad regnet på om han hadde råd til ny TV

I gårsdagens aprilsnarr kunne vi lese at Åge Skinstad var usikker på om han hadde råd til å kjøpe ny TV, dersom kjøpet også ville gitt han en ekstra årlig skatteutgift. Kanskje hadde skatten resultert i at Åges familie måtte ta til takke med en billigere TV. – Det kan de fleste av oss egentlig leve med, smiler han.

Skinstad forklarer at bedriftene til gjengjeld ikke alltid kan leve med en slik skatt: - Bedrifter er avhengige av å gjøre nye investeringer for å følge utviklingen i markedet, dekke kundens behov, og være bedre enn internasjonale konkurrenter. Alternativet til å ikke investere er i verste fall konkurs og tap av arbeidsplasser.

Les gårsdagens aprilsnarr her

Åge takserte sine egne gjenstander for å se hvordan en eiendomskatt på hans inventar hadde påvirket familien. Heldigvis var skatten bare en spøk. Fotograf: Linn Alicia Kristiansen

Åge begynte å taksere sine egne gjenstander for å se hvordan en eiendomskatt på hans inventar hadde påvirket familien. Fotograf: Linn Alicia Kristiansen

Oppleves som «urettferdig» og hemmende på utviklingen

Etter dagens regler kan kommunene beregne eiendomsskatt av maskiner og installasjoner i små og store industrianlegg. Omfanget er blitt kraftig utvidet de senere tiårene. Alt fra telefonkabelanlegg til transportbånd blir inkludert i grunnlaget for eiendomsskatt, sammen med de fleste maskiner. Hva betyr det for bedriftene?

For mange bedrifter utgjør skatten en trussel for evnen til å vokse. Trond Hagerud er daglig leder i Mapei. Han forklarer oss hvordan hans bedrift opplever skatten:

- Vårt produksjonsutstyr, inventarer og maskiner (kalles verker og bruk) takseres hvert 10 år. Eiendomsskatten på disse gjenstandene er deretter fast i 10 års perioden uansett tilstanden på utstyret og bedriftens lønnsomhet. Selv hvis vi går med underskudd skal denne skatten betales. Det er en ekstra byrde som kan forverre vår økonomiske situasjon, og som i verste fall medvirke til at bedriften går over ende.

Skatten har dårlige ringvirkninger for samfunnet

Mapei er en internasjonal bedrift, med hovedkontor i Nord Odal kommune, hvor de produserer produkter til bygg og anlegg. Bedriften som har ca. 240 ansatte har opplevd god vekst de siste årene. Siden 2003 har Mapei investert nesten 350 millioner kroner i Nord Odal. De planlegger også å bygge ytterligere en fabrikk til 150 millioner kroner. Det er bra for Nord Odal kommune, men Hagerud forklarer at kommunen potensielt kunne hatt det enda bedre hvis denne eiendomsskatten var fjernet.

Mapeis hovedkontor i Nord Odal

#205

Kan påvirke antall arbeidsplasser i kommunen

- En investering på 10 millioner kroner kan i verste fall medføre en tiårig skattekostnad på 700 000 kroner. Det ganger seg opp i store beløper når man tar hele maskinparken med i beregningen. Hva betyr det for kommunen? De får lavere skatteinntekter på vårt overskudd, de får også lavere skatteinntekter fra våre lokale samarbeidspartnere, leverandører og kunder. Sist, men ikke minst, risikerer kommunen å få færre innbyggere ut i jobb.

Samme effekt som formueskatt på arbeidende kapital

Åge Skinstad forklarer at formueskatt på «arbeidende kapital» skaper mange av de samme utfordringene som eiendomsskatt på inventar. Formueskatten er omdiskutert, og mange misforstår kanskje også grunnen til at bedrifter opplever formueskatten som et hinder.

I siste ende påvirker det folk flest

En skattesats som gjør det vanskelig for bedrifter å gjøre investeringer i nytt maskinell og utstyr, gjør det vanskelig for bedriftene å utvikle seg. Det påvirker evnen til å beholde og skape nye arbeidsplasser. – Det sier seg selv at slik skattelegging ikke gagner vårt samfunn, understreker Åge Skinstad. 

NHO-leder Kristin Skogen Lund kjemper for at skattleggingen skal tjene bedriftene og samfunnet som en helhet. Fotograf: Photo by: Aksel Jermstad

#205

Hvorfor er NHO opptatt av at skattleggingen av bedrifter endres?

Skatt et viktig. Det er den viktigste kilden til finansiering av velferdsgoder, som sykehus, skoler og eldreomsorg. Når skatten hemmer bedriftenes mulighet til å vokse og utvikle seg, hemmer den også grunnlaget for arbeidsplasser og fremtidige skatteinntekter som skal finansiere vår velferd. Derfor mener NHO at det er viktig å utforme et skattesystem som fremmer samfunnsøkonomisk vekst.