Hedmark har hatt betydelig høyere bredbåndsaktivitet enn Oppland

Grisgrente strøk er det mange av på Innlandet. I Hedmark er det satt i gang tiltak som har skapt et boost i engasjement og antall bredbåndssøknader fra kommunene.

#205

I 2015 kunne ikke Sognefjellshytta vente lengre på bedre bredbåndsdekning. På eget initiativ tok lokale aktører, sammen med Lom kommune kontakt med Eidsiva for å utbedre problemet. Et år senere kunne påsketuristene nyte godt av raskere bredbånd.

Publisert 30.05.17

Innlandet

Hedmark og Oppland er de fylkene i Norge med lavest andel innbyggere i tettbygde strøk og ifølge DN er det kun Sogn og Fjordane som har dårligere tilgang enn oss på høyhastighetsinternett. 

"Bredbåndssjef" i Hedmark 

For et år siden tok Hedmark affære ved å opprette en egen prosjektleder med ansvar for bredbåndsutvikling i fylket. Tidligere denne uken uttalte prosjektleder Egil Langseth til GD at antall søknader har økt fra 12 til 46 siden stillingen ble opprettet. Søknadene går videre til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som avgjør fordelingen av ressurser. 

Hedmark setter av ytterligere 10 millioner kroner

1. juni meddelte Østlendingen at Hedmark fylkeskommune blar opp ytterligere 10 millioner kroner til bredbåndssatsningen. Pengene kommer fra fjordårets overskudd. 

- Utgangspunktet er det samme i Hedmark som i Oppland; behovet for fiber er enormt, men det er et fåtall kommersielle aktører som vil bygge ut der det ikke er lønnsomt. Det vil si i de virkelig grisgrendte strøk. Det er det mange av i Gudbrandsdalen og Oppland, uttalte bredbåndssjefen til GD. 

Nå håper leder i komité for næring, miljø og klima i Oppland fylkeskommune, Aud Hove, at Oppland vil følge i Hedmarks fotspor. 

NHO Innlandets regiondirektør, Åge Skinstad, har ved flere anledninger uttalt at tilgang til høyhastighets internett er en viktig del av infrastrukturutbyggingen i vår region: - God internettilgang er viktig for at bedriftene skal vokse, og også helt grunnleggende hvis vi ønsker at nye bedrifter skal etablere seg her, forklarer han. 

Utsnitt fra DNs artikkel viser at Hedmark og Oppland er blant de fylkene i Norge med dårligst høyhastighetstilbud. Fotograf: DN

#205

Suksess med Eidsiva i Bøverdalen

Tidligere i mai skrev NHO Innlandet at Eidsiva Bredbånd jobber aktivt for å bidra med utbygging i griskgrente strøk, hvor prosjektet i Bøverdalen ble vist til som et godt suksesseksempel.

- Våren 2016 hadde vi fortsatt bare 4megabitt linjer. Det holdt ikke til dagens stadard. Vi har bookingsystemer på server, kunder som bestiller via nett og ikke minst gjester som forventer god dekning, uttaler Råmund Mundhjeld som er daglig leder av Sognefjellshytta. Sammen med noen andre lokale bedrifter tok han kontakt med Eidsiva Bredbånd og kommunene for å få til en forbedring. 

- Jeg tenkte dette kom til å tå år men tok heldigvis feil, uttaler han. Hele prosessen tok mindre enn ett år. 

Hvordan kan vi gå frem hvis vi ønsker bedre dekning? 

Suksessoppskriften fra Eidsiva Bredbånd har vært delt på våre nettsider tidligere. Her kommer salgsleder Sondre Elvestads oppskrift en gang til: 

- Vi har et tilfelle hvor en bedrift selv hadde tilgang på gravemaskin. De gravde en kanal på 700 meter.

1.      Dialog/identifisering

Elvestad forklarer at det første du kan gjøre er å melde inn ditt behov. - Vi får mange henvendelser men vi vil gjerne ha flere, forklarer han. På nettsiden  www.jegvilhafiber.no kan alle legge inn sitt ønske. Jo flere som plotter inn sine adresser, jo lettere er det for oss å se om det finnes synergier som gir grunnlag for utbygging.

Man er også velkommen til å ta personlig kontakt hvis man ønsker å starte en større prosess.

2.      Er det lønnsomt?

Eidsiva bredbånd er avhengige av at deres investeringer er lønnsomme. Flere faktorer bestemmer dette. Ulike typer teknologi har ulik type pris, og den type teknologi som må brukes, avhenger av avstand til andre deler av Eidsiva bredbånds nett. 

3.      Kan kommunen bidra?

Hvis det er snakk om én, eller noen få, frittstående bedrifter kan man kikke på en samarbeidsmodell, kanskje med kommunen.  

 4.      «Dugnadsfiber»

Hvis en samarbeidsmodell ikke er nok til å gjøre prosjektet lønnsomt kan «Dugnadsfiber» være løsningen. Dette er et tilbud for private husstander så vel som bedrifter. På denne måten kan befolkningen og lokalt næringsliv gjøre mye av jobben selv. Eidsiva bredbånd vil fortsatt stå som eier av nettet og ha ansvar for drift og vedlikehold.

- Vi har et tilfelle hvor en bedrift selv hadde tilgang på gravemaskin. De gravde en kanal på 700 meter, som var nødvendig for at de kunne koble seg på et nett.

 

Kontakt oss

Ingvild Bergersen

Trainee

NHO Innlandet

ingvild.bergersen@nho.no
Mobil
92895757