Norske bedrifter leverer klimaløsninger og bidrar i samfunnet

Verden står overfor utfordringer knyttet til klimaendringer, befolkningsvekst og urolige markeder. Hvilken rolle kan norske bedrifter spille for å løse utfordringene og bidra til en bedre fremtid?

Åge Skinstad holdt innlegg på konferanse om "det grønne skiftet" 12. september 2016 på Prøysenhuset.

Åge Skinstad holdt innlegg på konferanse om "det grønne skiftet" 12. september 2016 på Prøysenhuset.

Publisert 16.09.16

Innlandet

Verden står overfor utfordringer knyttet til klimaendringer, befolkningsvekst og urolige markeder. Hvilken rolle kan norske bedrifter spille for å løse utfordringene og bidra til en bedre fremtid? Hvordan sikrer vi lønnsomme arbeidsplasser og videre vekst i Norge? 

Vi har mange fortrinn som naturressurser, høy kompetanse og tilgang på ren energi, samt en historisk styrke innen flere bransjer. Men hva skal kjennetegne produkter og tjenester fra norske bedrifter fremover?

Vellykkede bedrifter skaper arbeidsplasser og nye løsninger for et mer bærekraftig samfunn. Vi må heie frem de gode løsningene og de som skaper dem. 

NHOs årskonferanse 2017 skal vi diskutere hva som skal til for at Norge og norske bedrifter kan være konkurransedyktige i en bærekraftig fremtid. Vi vil vise hvordan utfordringene ikke trenger å begrense bedrifters mulighet til verdiskaping og vekst, snarere det motsatte. I tillegg vil vi vise at bedrifter som jobber strukturert med bærekraft, opplever økt konkurransekraft.

Norske bedrifter leverer klimaløsninger

Norge i omstilling

Overproduksjon og store lagre har ført til at oljeprisene har vært lave i en periode.

Sannsynligvis vil prisene stige noe fremover, og olje og gass vil være en vesentlig del av norsk økonomi i flere tiår fremover.

En arbeidsplass i oljesektoren skapte i snitt 18 millioner kroner per år. En vanlig arbeidsplass på land skaper i gjennomsnitt 0,8 millioner kroner per år.

Oljesektoren kan derfor ikke erstattes med hva som helst. Vi må ha fokus på lønnsomme - og ikke minst svært lønnsomme arbeidsplasser.

Stortinget har bestemt at Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent reduksjon i klimagassutslippene i 2030 sammenliknet med 1990-nivået.

Vi innfrir klimamålene til 2030 med å stenge ned virksomheter, men da blir det "stusselig" i 2050. I et langsiktig perspektiv må vi minst se frem til 2050. 2030 kan fort bli "begrensende".

Bedrifter med en fremtidsrettet miljøprofil

TINE Meierier i Brumunddal har redusert CO2 utslippet med 2000 tonn i året med overgang til fjernvarme i 2012 og ytterligere 1000 tonn i 2015 da meieriet gikk over til å bruke bio-olje. 

Nortura på Rudshøgda har som mål å være CO2 nøytrale fra 2017. All ny produksjon skal gå på damp. Dette er viktige og fremtidsrettede bidrag.

Norfolier Greentec AS i Folldal er Nordens ledende gjenvinner av plastfolieavfall og landets største produsent av avfallssekker. Bedriften satser tungt på resirkulering. Resirkuleringen innebærer at man lager et lukket kretsløp for plastråstoff, dermed hindrer man råvaren fra å havne på avfallshaugen. Det gir 80 prosent mindre bruk av energi og 90 prosent reduksjon CO2-utslipp, sammenliknet med bruk av ny plast.

Norfolier, TINE og Nortura er eksempler på norske bedrifter som er med på å bidra til smartere klimaløsninger for fremtiden!

Rike på naturressurser

Hvilket næringsliv skal vi ha, hvilke arbeidsplasser skal vi ha og hva vil gi oss velferden?

Norge har naturgitte fordeler som nesten ingen andre land. Vi har ren energi, i form av vann, vind og fremtidig bølge- og solkraft.
Norge er, nesten som vanlig, i særklasse bedre stilt enn nesten alle andre land.

Vi er svært rike på mineraler, vi har fjorder til oppdrett og skogen som i utgangspunktet kan benyttes til alt som oljen hittil blir benyttet til og mye mer.

Nesten 40 prosent av Norges skog befinner seg i Innlandet, vi tjener på at skogen blir utnyttet. Hittil har vi benyttet skogen i byggematerialer, småhusbebyggelse, men skogen bør kunne brukes i større bygg og ikke bare i private hjem. Bruer, flyplasser, Vikingskipet og ikke minst Mjøstårnet og andre nye prosjekter. Dette viser seg som den mest effektive CO2 fangsten.

Skogindustri og bioteknologi

Vi kan ha mulighet til å skape en robust klynge ved å samle bioøkonomien og skog - og trenæringen i en enda større klynge enn den vi finner i dag. Dette gjør at vi kan få til en enda bedre og mer naturlig kobling mellom skogindustri og Arena Heidner på Hamar. Vi kan ta en posisjon helt fra fôr til handel.

Den store matvareindustrien har gått i sammen om Foods Of Norway.

Borregård har de kommet langt i forskningen som viser at skog kan benyttes som dyrefôr, spesielt fiskefôr. Ikke bare er dette bra og bærekraftig bruk av de norske skogressursene, det vil også føre til at vi har behov for å importere mindre soya.

I Innlandet er vi midt i matfatet, vi har et aktivt landbruk. Bedriftene er offensive og fremoverlente og er i førersetet innenfor bioteknologi og matproduksjon. Ved hjelp av innovasjon, høyteknologi og kontinuerlige forbedringsprosesser leverer bedriftene produkter med topp kvalitet. I et klimaperspektiv bør foredling av matvarene foregå der vi produserer råvarene, det er tross alt smartere å transportere ferdigvarer enn råvarer. 


Viktigheten av å satse på teknologi

Teknologi og automatisering gjør norsk industri mer lønnsom. Flere av bedriftene våre flagger hjem produksjon og blir mer konkurransedyktige.


Hunton Gjøvik flagger hjem fra Polen, Raufoss Technology Gjøvik/Raufoss flagger hjem fra Kina og Sapa Profiler / Magnor flagger hjem fra Kina. Alle disse bedriftene er eksempler på hvor viktig teknologisk satsning og innovasjon er. Dette gir positive utfall:
- unngår lang oversjøisk transport
- skaper lønnsomme arbeidsplasser i Norge
- sikrer norsk verdiskaping 

2000 IKT arbeidsplasser

Vi har over 2000 IKT arbeidsplasser i Innlandet og med NTNU og SINTEF kan vi ta en ledende posisjon. Datasikkerhet vil også bli viktige og viktigere fremover, da både landets og bedriftenes verdier vil bli liggende i en eller annen sky.

Utenfor distriktet er Finnfjord smelteverk verdens mest energieffektive smeltetverk. CO2 fra smelteverket brukes som gjødsel for å "booste" veksten av alger. Alger benyttes i neste omgang som fiskefôr. Dette kan påvirke at lakselus utfordringene blir mindre. Vi må altså tenke nytt i alle sammenhenger, ikke bare å kutte ned og stoppe opp.

Næringslivet tenker allerede nytt på tvers av tidligere bransjer. Dette er høyst nødvendig. 

Skape miljø for omstilling, endring og forbedring


Endring er nesten det "verste" ordet for alle. Det er forskjell på endringsvilje og endringsdyktighet. Det er lett å få folk til å innse at de har behov for endring, men det er vanskelig å gjennomføre den. Det finnes faktisk bare en måte å bli bedre på, det er ved å endre seg.

Forsetter å gjøre akkurat det man har gjort tidligere blir man en maksimalt så god som man har vært. 

Endring må sees på som en forbedring, og det er nesten slik at ordet endring burde byttes ut med forbedring i det norske vokabularet. Her blir ledelse svært viktig. Endringsledelse er krevende og møter ofte motstand. Kloke beslutninger må i fremtiden tas både politisk og i næringslivet. Kort og lang sikt må ses i sammenheng. 

Endringsdyktige bedrifter

Hexagon produserer kompositt propanbeholdere i et svært konkurransepreget internasjonalt marked. For å kunne overleve må de produsere smartere og mer effektivt. På ti år er syklustiden for støping og glassfibervikling av gassbeholdere redusert fra 74 til 14 sekunder. Mange av maskinene kjøres ut over de grenser leverandøren har satt som maksimalt. 

Potensial for utslippskutt bare som følge av digitalisering (på tvers av bransjer) er 15-20 prosent, samtidig som at dette gir arbeidsplasser i Norge og skaper verdier som grunnlag for velferd. EL-bil satsningen koster staten rundt 4 millioner kroner i året, men har så langt kun bidratt til arbeidsplasser og verdiskapning andre steder i verden, selv om utslippskuttene kommer her. Når staten bruker så mye midler bør det også kunne stilles krav til at det tilfører Norge noe når det gjelder verdiskapning og arbeidsplasser. Klima, arbeidsplasser og verdiskapning må sees i sammenheng.

Reiselivet står stødig på Innlandet

Reiseliv er verdens raskest voksende næring. Det kalles også kreative næringer og reiseliv. Nettopp kreativitet og aktivitet som en del av reiselivsproduktet vil bli viktig i fremtiden. Opplevelser blir stadig viktigere, og dette vil kunne bidra til å generere aktiviteter i stedet for rent forbruk. På Innlandet har vi allerede verdens beste vinterdestinasjoner, men vi har også alle muligheter til å gjøre det like bra på sommeren. Det gjelder både fjelldestinasjonene og Mjøsdistriktet som fikk enormt mye positiv PR i sommer.

Mulighetene fremover 

Vi har mange muligheter på Innlandet. Vi må bare tørre å ta dem og utvikle de klyngene som er på plass og har mulighet til å bli større. I et langsiktig perspektiv må det grønne skiftet gi flere arbeidsplasser enn det tar.

Velferdssamfunnet er avhengig av et velfungerende og lønnsomt næringsliv. Setter vi det på spissen kan vi si at offentlige arbeidsplasser bruker skattepenger, næringslivet "produserer". For at vi skal sikre fremtidig velferd må de som skaper skatteinntekter bli flere enn de som bruker dem.

Vi trenger bedrifter som bidrar til statsbudsjettet. Det grønne skiftet må gjøres lønnsomt for både bedrifter og nasjonen!