Norske bedrifter leverer klimaløsninger

Norge og norsk næringsliv har mye å bidra med i internasjonal energi- og klimapolitikk. Mens klimatoppmøtet i Paris har et langsiktig fokus mot 2030 og enda lengre, leverer norsk næringsliv klimaløsninger her og nå.

Trond Lia, administrerende direktør i Norfolier Greentec AS.

Trond Lia, administrerende direktør i Norfolier Greentec AS.

Publisert 16.12.15

Innlandet

Norge har klare fortrinn når vi skal bygge broen mot lavutslippssamfunnet. Vårt bidrag er langt større enn våre egne utslippskutt. I Norge sitter vi på ressurser som kan gjøre omleggingen enklere for landene rundt oss.

Norske bedrifter besitter høyt kompetente arbeidstakere som utvikler og tar i bruk nye klimaløsninger på stadig flere områder. Debatten om klimaløsninger har tatt veien fra seminarer og konferanser for spesielt interesserte og inn i styrerommene i norske bedrifter. Der det er mulig kombineres klima, næringsutvikling og konkurransekraft til å skape nye bærekraftige arbeidsplasser.

Det grønne skiftet i praksis

Næringslivet har løsningene

Næringslivet har løsningene som verden trenger, og det er bedriften Norfolier Greentec AS i Folldal et eksempel på. Norfolier Greentec AS er Nordens ledende gjenvinner av plastfolieavfall og landets største produsent av avfallssekker. Bedriften satser tungt på resirkulering. Resirkuleringen innebærer at man lager et lukket kretsløp for plastråstoff, dermed hindrer man råvaren fra å havne på avfallshaugen. Det gir 80 prosent mindre bruk av energi og 90 prosent reduksjon i CO2-utslipp, sammenliknet med bruk av ny plast. Bedriften er sammen med flere norske bedrifter med på å bidra til smartere klimaløsninger for fremtiden!

Norges mål for klimatoppmøtet er utslippskutt på 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Intensjonen er å oppfylle klimaforpliktelsen sammen med EU. Dette er en ambisiøs, smart og fremtidsrettet innretning av norsk klimapolitikk. I næringslivet er vi innstilt på å gjøre vårt for at Norge skal nå målene.

Utfordringen i dag er at norske bedrifter konkurrerer i et internasjonalt marked med bedrifter uten klimaregulering, noe som gir ulike konkurransevilkår i disfavør av Norge. Prøvestenen om Paris blir en suksess er om man blir enige om at det skal koste å slippe ut klimagasser, også kalt karbonprising. Karbonprising er den beste måten å få til mer like konkurransevilkår på tvers av land og kontinenter. Det må lønne seg å kutte utslipp. Mange norske bedrifter jobber med løsninger for å kutte utslipp, og på denne måten vil en global klimaavtale styrke norske bedrifters konkurransevilkår.

Grønne skatter må gi økte verdier

Bærekraftige for fremtiden

Den hjemlige debatten om "et grønt skifte" ender ofte i diskusjoner om alt vi skal slutte med – og alle næringene vi skal legge ned. Vi tror ikke på denne tilnærmingen. Klimapolitikken må skape flere arbeidsplasser enn den koster, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Man skaper ikke entusiasme for omstilling hvis det betyr at jobbene forsvinner. Det grønne skiftet er en omstilling som må komme i hver verdikjede, og i hver eksisterende næring, og ikke minst i samspillet mellom ulike næringer og kompetanseområder. Vi kan ikke slutte med alt vi gjør i dag, og begynne med noe nytt i morgen. Vi må være mer bærekraftig i alt vi allerede gjør, og i alt det vi skal gjøre i fremtiden.

Vi trenger modige politikere

For å lykkes med å bygge bro mot lavutslippssamfunnet, trenger vi modige politikere som investerer i dette, kloke bedriftsledere som sammen med tillitsvalgte griper mulighetene som ligger i grønn næringsutvikling og dyktige medarbeidere som kan skape de løsningene som bringer oss videre mot målet. Sammen kan vi bli endringsdyktige for å skape innovative klimaløsninger skreddersydd til fremtidens utfordringer og muligheter.

Paris avtalen et vendepunkt