Optimismen råder i Innlandet

Kvelden før NHOs årskonferanse inviterte NHO Innlandet, Sparebanken Hedmark og DnB sentrale aktører i Innlandet til debatt om viktige temaer for Innlandet i årene som kommer. Optimisme i Innlandet og det grønne skiftet var blant temaene på dagsorden.

Regiondirektør Åge Skinstad oppfordrer Innlandet til å ta del i det grønne skiftet.

Regiondirektør Åge Skinstad oppfordrer Innlandet til å ta del i det grønne skiftet. Fotograf: Linn Alicia Kristiansen

Publisert 06.01.17

Innlandet

Se sendingen fra NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum

NHOs årskonferanse har i år fått tittelen «Made in Norway - på jobb for en grønn fremtid». Det lokale arrangementet ble arrangert kvelden før NHOs årskonferanse, i tradisjon tro i Bjørvika på DNB sitt hovedkontor. Hele 65 aktører fra lokalt næringsliv og politikk deltok på samlingen kvelden før NHOs årskonferanse i Oslo spektrum. Hensikten med kvelden er å skape debatt om viktige temaer for Innlandet i årene som kommer, samtidig som dette er en arena for nettverksbygging og utveksling mellom næringslivsaktører og politikere.  Alle tre arrangørene er meget fornøyd med arrangementet, som aldri har hatt flere deltakere enn i år.

Det blir ikke noe grønt skifte med rød bunnlinje

Åge Skinstad holdt innlegget «det blir ikke noe grønt skifte med rød bunnlinje». Her pekte han på at Norge har store naturgitte fortrinn for å kunne ta kunne bli ledende.

-Selv med begrensede landbruksarealer, er norsk landbruk viktig som råvareprodusent til matindustrien, og spiller en stor rolle både som arbeidsgiver og verdiskaper i det norske samfunnet. Fiskeri, havbruk, skog og treforedlingsindustri har enorme uutnyttede ressurser, inklusive uutnyttet utnyttelse av restråstoff. Grunnlaget for en satsning innen bioøkonomi er godt. Her har Innlandet muligheten til å ta en ledende rolle, ikke minst med tanke på kompetansen vi har i Heidner-klyngen på Hamar, uttalte Skinstad.

Skinstad pekte på viktigheten av politisk støtte for å unngå rød bunnlinje. Umoden teknologi trenger å nå en kritisk masse før det kan bli lønnsomt. Politikerne som var tilstede ble derfor oppfordret til å ta grep og skape insentiver for at sektorer som faller utenfor EUs-klimakvotesystem også kan kaste seg på den grønne bølgen.

Kronikk av Åge Skinstad: På jobb for en grønn fremtid

Gode forbilder blant NHOs medlemmer

Regiondirektøren trakk frem flere bedrifter fra Innlandet som allerede har kommet langt med å finne løsninger som baserer seg på grønn teknologi. TINE Meierier, Hunton, Nortura, Gausdal Bruvoll og Curida er noen eksempler.

TINE Meierier i Brumunddal har redusert CO2 utslippet med 2000 tonn i året med overgang til fjernvarme i 2012 og ytterligere 1000 tonn i 2015 da meieriet gikk over til å bruke bio-olje. Hunton på Gjøvik har etablert langtidsprogrammer med ENOVA. Siden 2010 er energiforbruket redusert med 16 prosent. I 2013 opprettet Hunton en miljøstasjon på Gjøvik, og sorterer i dag 80 prosent av avfallet. Nortura på Rudshøgda har som mål å være CO2 nøytrale fra 2017. All ny produksjon skal gå på damp. Gausdal Bruvoll sender rester fra deres produksjon videre til treforedling, hvor det blir brukt til sponplater, isolasjon og annet.  Curida i Elverum, som også er partner i arena Heidner, får nå overta vaksineproduksjonsutstyret fra Folkehelseinstituttet. Dette skal brukes i innovasjon og næringsutvikling innenfor helse og Curida har tidligere nevnt at også legemiddelindustrien må inn i det grønne skiftet.

Vi kan ta den gule ledertrøya

Avslutningsvis påpekte Skinstad at Innlandet kan bli ledende innenfor bioøkonomien, og oppfordret politikere og bedrifter til å satse innenfor grønn teknologi, fordi Innlandet har mange forutsetninger for å kunne "ta den gule ledertrøya."

Bankene viser til positive trender på Innlandet
Etter Åge Skinstads oppfordringer fikk gjestene en smakebit fra Sparebanken Hedmark og DNB sine konjunkturrapporter. Både privatpersoner og bedrifter er positive til Innlandets framtidsutsikter. Omsetningen på Innlandet har vært «all time high» i 2016 og statistikken viser at bedrifter på innlandet forventer enda bedre tall ved utgangen av 2017.

Ifølge konjunkturrapporten fra Sparebanken Hedmark bør det især satses på tre næringer hvor innlandet allerede er gode: Bioøkonomi, teknologiindustri og reiseliv. Hytteturistene i Innlandet legger igjen mellom 12 og 15 milliarder kroner hvert år, og snøsmelting i alpene gjør Innlandet som skidestinasjon enda mer attraktiv.

Skjeltorp fra DnB konstaterte at vi ikke må la suksessen bli en hvilepute. Digitale trender gjør at endringene i markedet skjer raskere enn noen gang. Suksessfulle bedrifter i dag kan være bort om 2-5 år dersom de ikke følger med på disruptive trender.

Dahlum fra DnB presenterte meget positiv statistikk for Innlandet. Fotograf: Ingvild Bergersen

 

#205

 

Second home på Innlandet
I Innlandet har vi nå 16 kommuner der det er flere hytter enn hus. I Valdres har alle samtlige kommuner flere hytter enn hus. Hyttebruken er blitt mer nyansert de senere årene og stadig flere bruker mer tid på hytta som også referes til som "second home" grunnet tidsbruken. Flere pensjonister med god helse søker en aktiv fritidstilværelse, Norgesferier blir stadig mer populært, kronekursen og moderne teknologiske løsninger har bidratt til at færre er mindre avhengig av å fysisk være tilstede på kontoret slik at de like gjerne kan arbeide fra hytta. Hytteturistene gir positive ringvirkninger ved at de stimulerer til både økt handel og en positiv utvikling i byggenæringen.

 

Hva svarte politikerne i debatten?

Fakta om NHOs årskonferanse

  • Made in Norway –på jobb for en grønn fremtid er tema på NHOs årskonferanse 2017.
  • Med denne konferansen ønsker NHO å løfte frem bedrifter, naturressurser, teknologi og mennesker som løser utfordringer knyttet til befolkningsvekst og klimautslipp.
  • NHO ønsker å skape en debatt om hva som skal kjennetegne en vare, en tjeneste eller ide som er "Made in Norway."
  • NHO ønsker å vise at det mulig å redusere klimautslipp, samtidig som vi skaper verdier og arbeidsplasser.
  • Videre ønsker NHO å drøfte hva slags ledelse og rammebetingelser vi trenger på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050.