Skogbruket og skogindustrien trenger velfungerende transportløsninger

Uten fungerende togløsninger stopper både skogbruk og skogindustri. Norges Skogeierforbund, med blant annet NHO Innlandet som medarrangør, arrangerte nylig godsseminar med tre statsråder tilstede.

#205

Erik A. Dahl, Adm. dir. i Mjøsen skog forteller at skogbruk og skogindustri er sårbare med dagens transportløsninger. Fotograf: Ingvild Bergersen

Publisert 13.01.17

Innlandet

Godsalliansen og godspakken

Mer gods fra vei til tog er budskapet fra «Godsalliansen nord-sør». Godsalliansen er opprettet for å fremme det faktum at Innlandet har en sentral rolle i «Godsalliansen nord-sør» fordi tilsvinger og ny godsterminal i Innlandet gir direkte adgang til europeiske markeder. Godspakken vil åpne en ny korridor for godstransport på bane fra Nord- og Midt-Norge mot Sverige og kontinentet.

Onsdag 4. januar arrangerte Norges Skogeierforbund, NHO Innlandet, NHO Trøndelag, NHO Møre og Romsdal, NHO Nordland, NHO Logistikk og Transport og LO godsseminar på Grand Hotell i Oslo. En bedre jernbane gjennom Norge kan sikre mer effektiv og miljøvennlig utvikling av industrier på Innlandet og i Norge generelt. Det er nå satt av penger til Intercity-jernbanens strekning i Vestfold. Dette er viktig for det norske jernbanenettet, men helheten forsvinner totalt hvis ikke godspakken i Innlandet blir vedtatt.

Intercityutbyggingen må ikke stoppe opp

Tre statsråder tilstede

Som deltakere var blant annet de tre statsrådene Ketil Solvik Olsen (Samferdselsminister, FRP), Jon Georg Dale (Landbruks- og matminister, FRP) og Per Sandberg (Finansminister, FRP).

I flere tiår har det vært et politisk ønske å flytte godstransporter fra vei til sjø og bane, av hensyn til blant annet miljø og trafikksikkerhet. Likevel har togets markedsandel gått ned. Med Nasjonal transportplan 2018–2029 kan dette snu. Hva skal til for at toget blir det foretrukne alternativet for næringslivets godstransporter? De tre statsrådene ønsket kommentarer og spørsmål velkommen.

Både næringsliv og politikere var tilstede da NHO, LO og Norges skogeierforbund arrangerte godsseminar i Oslo. Fotograf: Ingvild Bergersen

#205

Viktig for klima og næringsliv

Transportetatene foreslår en offensiv godssatsing. Av hensyn til verdiskaping og klima mener NHO og LO at satsingen bør bli enda større. «Godsalliansen nord – sør» ønsker å få frem at satsningen er viktig for klimaet og at den gir økt verdiskaping for næringslivet i store deler av Norge.

Det ble denne uken bevilget midler til planlegging av intercity-bane mellom Oslo og Hamar. Nå er det viktig for skognæringen i Innlandet at det planlegges dobbeltspor, tømmerterminal og intercity på Rudshøgda (mellom Moelv og Brumunddal) for å sikre en helhet.

Sparer 300 000 km bilkjøring i året med Godspakke Innlandet

Nettverk av muligheter

Seminaret ble innledet med foredrag av Roger Kormeseth, spesialrådgiver i Jernbaneverket, som hevdet at Godspakke Innlandet bokstavelig talt skaper et «nettverk» av muligheter.

   Kilde: Jernbanedirektoratet

#205

Inntil 300 millioner i potensiale

Erik Dahl fra Mjøsen skog påpekte at Hedmark og Oppland står for 43 prosent av all norsk hogst. I følge Dahl kan bedre transportløsninger gi en økt verdiskapning på 200 til 300 millioner kroner.

 

- Vi har landets ledende og største trenæring og leverer løsninger i verdensklasse, men vi lider under et «avstandshandikapp». Det går seks tog med tømmer fra Innlandet hver dag, året rundt. Skognæringens kapasitet er betydelig høyere enn dette. Uten fungerende togløsninger stopper både skogbruk og skogindustri, hevder Dahl.

Kongsvinger som nasjonalt knutepunkt

Geir Berg, rådgiver i Flowchange har analysert de økonomiske virkningene av godspakken. Rapporten viser at transport med jernbane er eneste konkurransedyktige alternativ når avtstanden blir over 200 km. Ifølge Berg er Kongsvinger et kommende nasjonalt knutepunkt for massevirke og tunge, volumkrevende varer.

Det anses at konkurranseflaten mellom kombinerte transporter og lastebiltransport er ved avstander på 120-150 km. Når avstanden overstiger 200 km er transport med jernbane eneste potensielle konkurransedyktige alternativ Kilde: Flowchange

#205

-Ingen har det mer travelt enn en død laks

Representantene fra næringslivet i Nord-Norge har heller ikke spart på gode argumenter for hvorfor Godspakke Innlandet også er viktig for næringsliv og verdiskapning i den nordre delen av landet.

Rita Lekang, distriktssekretær i Nordland, underbygget poenget med å fremheve rask og effektiv transport av laks. -Ingen har det mer travelt enn død laks, uttalte Lekang.

-Laksen tar toget når tilbudet blir bra nok

Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo Industripark, mener togtilbudet må møte behovene for leveringstider og frekvens i laksenæringen.

-Laksen tar toget når tilbudet blir godt nok. Med godspakken vil tog kunne bli konkurransedyktig med lastebiler. Dermed kan godspakken sikre større konkurranse- og miljøfordeler for fiskenæring og annet næringsliv i nord.

Ulriksen påpekte at dagens jernbane er ineffektiv og ustabil. -Sånn som situasjonen er i dag er lastebil eneste mulighet for å sikre at godset kommer frem i tide.

Om godsalliansen nord-sør

Mer gods fra vei til tog er budskapet fra «Godsalliansen nord-sør». Godsalliansen er opprettet for å fremme det faktum at «Godspakke Innlandet» er nødvendig dersom næringer i nord og sør skal kunne benytte godstransport på jernbane fremfor vei.

Innlandet har en sentral rolle i «Godsalliansen nord-sør» fordi tilsvinger og ny godsterminal i Innlandet gir direkte adgang til europeiske markeder. Godspakken vil åpne en ny korridor for godstransport på bane fra Nord- og Midt-Norge mot Sverige og kontinentet. Pakken vil derfor sikre økt verdiskapning både i og utenfor Innlandsregionen, og er ifølge fagsjef i NHO Logistikk og Transport, et eksempel på en type helhetstenkning som vi trenger i Innlandet.

Godspakken i Innlandet vil være et kjempeløft for Innlandets skognæring fordi avstandene mellom skognæring og trefiberforbrukende industrier er lange. Dette påvirker transportkostnader og gjør at dagens infrastruktur gjør skognæringen sårbar.