Stabile markedsutsikter for Innlandet

Til tross for dårlige utsikter i landet kan likevel Innlandet konstatere stabile markedsutsikter. Hedmark har hatt en og en oppgang på 12 % i fastlandseksporten.

Optimist: Nylig ble NHOs Økonomibarometer 3. kvartal lansert. Regiondirektør Åge Skinstad ser flere lyspunkt for Innlandet.

Optimist: Nylig ble NHOs Økonomibarometer 3. kvartal lansert. Regiondirektør Åge Skinstad ser flere lyspunkt for Innlandet.

Publisert 24.09.15

Innlandet

Nedturen i oljesektoren påvirker framtidsutsiktene til NHO-bedriftene i stadig mer negativ retning. Det viser NHOs kvartalsrapport som bygger på rapporter fra rundt 2 400 bedrifter over hele landet. 

- Totalnedgangen i Norge er redusert blant annet av oppgangen i Hedmark. Her ser vi at Hedmark har en oppgang på 12% i fastlandseksporten, mot 5 % på landsbasis sier regiondirektør Åge Skinstad. En industri som utgjør en betydelig andel av eksportveksten i fylket er treindustrien.

Innlandets næringer er mindre utsatt

Fylkene som er lite berørt av nedgangen i petroleumsaktiviteten, slik som Hedmark og Oppland, er mer positive med hensyn til utsiktene fremover.

- Reiseliv er en av de store næringene i Innlandet, og denne næringen er ikke like sårbar for nedgang i oljepris. Reiselivsnæringen nyter godt av lavere kronekurs, og er i tillegg den næringen som faktisk svarer positivt på framtidsutsiktene, konstaterer Skinstad.

I tillegg til reiseliv svarer IKT næringen positivt på framtidsutsiktene. I Innlandet er det om lag 1900 registrerte ansatte innen IKT sektoren, og både private og offentlige aktører er relativt store med interne IKT avdelinger.

- IKT sektoren er en betydelig næring i . Denne næringen er en av få som melder om økt bemanningsbehov både i år og til neste år. Bransjen har et vekstpotensiale, og når næringen svarer positivt på framtidsutsiktene er det et viktig signal, sier Skinstad.

Mindre negative til å satse

Samtidig tyder NHOs investeringsindeks på at bedriftene kan ha blitt litt mindre negative til å satse. At utsiktene er svært mørke, samtidig som bedriftene igjen vurderer å investere, kan være typisk for en situasjon som er under endring.  Men noen bred og markert bedring for investeringene ser vi ennå ikke.  Bedriftene oppgir færre viktige hindre for at investeringsoppgang skal skje.

Det kostnadsmessige er på plass, mangelen på kompetent arbeidskraft er klart mindre viktig. Bedre markeder vil dermed trolig utløse mer investeringer i næringsvirksomhet.  Også investeringstellingen fra SSB kan tyde på en liten oppgang i industriinvesteringene i 2016. 

Under denne oljenedturen har viktige motkrefter hindret en tydelig nedgang i norsk økonomi.  Svekket norsk krone har gitt vekst i eksport og reiseliv og husholdningenes forbruk og boliginvesteringer har fortsatt å utvikle seg rimelig bra.  Men både valutakurs og husholdningenes gjeld representerer viktige risikofaktorer som kan svekke økonomien.

Positive sysselsettingstall for Innlandet

Arbeidsledigheten i Norge øker, men det synes å være mye ledighet som følge av bytte av jobb for grupper som er etablert i arbeidsmarkedet. Imidlertid er det en økning av unge personer utenfor arbeidsmarkedet med nedsatt arbeidsevne.

- For Innlandet sin del er det større vekst i sysselsettingen enn i landet totalt for 1. halvår 2015. I Innlandet har vi en positiv utvikling i arbeidsledigheten, sier Skinstad. Så langt kan en fastslå at økningen i arbeidsledigheten hovedsakelig har rammet enkeltnæringer som for det meste befinner seg på Vestlandet.

4 grunner til at høstens statsbudsjett blir viktig

  1. Bruken av oljepenger på budsjettet er allerede nå i 2015 forholdsvis ekspansiv etter sterk utgiftsvekst gjennom flere år. 2016-budsjettet bør ikke fravike fra banen som nå ligger inne. Det er særlig to grunner til dette: 1) Omstillingene trenger tid for å virke i økonomien og ressursene i form av arbeidskraft og kapital må få tid til å flytte på seg., og 2) for sterk utgiftsvekst kan føre til forventinger om snarlig renteøkning og dermed sterke valutakurs igjen.
  2. Den svake investeringsutviklingen i fastlandsnæringene må motvirkes gjennom god økonomisk politikk og en skattereform som peker i riktig retning for norsk næringsliv. Forutsigbarhet og ro rundt skattereformen vil være avgjørende for næringslivets tillit til den økonomisk poltikken og rammebetingelser generelt i Norge.
  3. God flyt i arbeidsmarkedet med effektive formidlingssystemer for alle typer arbeidskraft blir svært viktig i tiden framover. Fagopplæringspolitikken og arbeidsmarkedstiltak kan spille en avgjørende rolle.
  4. Infrastruktursatsingen har vært gode de senere årene både for aktivitetsnivået i økonomien og langsiktige vekstevne i økonomien. Det bør følges opp i 2016 igjen.