Nytt fôr gjør bonden, kua og miljøet en tjeneste

De fleste vet at Innlandet har store tradisjoner innen landbruk. Færre er kanskje klar over at regionen huser flere av Norges beste bedrifter innen bioteknologi. NHO har uttalt at Innlandet kan ta ledertrøya i bioøkonomien. Strand Unikorn viser hvordan.

#205

Fotograf: Ingvild Bergersen

Publisert 02.03.17

Innlandet

Her kan vi bioteknologi!

#grønnledertrøye

NHO er opptatt av at våre bedrifter skal ta del i det grønne skiftet. Gjør dere noe for det grønne skiftet i deres bedrift?

Bruk hashtag #grønnledertrøye.
Vi i NHO vil gledelig spre gode budskap videre.

Strand Unikorn har hovedkontor på Moelv og leverer blant annet kraftfôr og såvarer til landbruket i Norge. Halvor Nordli jobber som optimeringssjef i Strand Unikorn, og har det overordnede ansvaret for å optimere fôrblandingene med tanke næringsinnhold og pris.

- Ingen i hele verden vet nøyaktig hvordan kuas vomsystem fungerer, mener Nordli. Men det er tydelig at Strand Unikorn kan mer enn de fleste av oss. Da vi tok turen til deres hovedkontorer på Moelv for å høre mer om deres nye superfôr fikk vi et spennende «kuforedrag» og innføring i fôrets effekt på kuas vom(mage)miljø.

SuperVom med superfôr

Firmaets nyeste satsning innen kufôr, «SuperVom», er bra for kua, bra for bøndene og tilsynelatende også bra for miljøet. Bare noen uker etter lansering utgjør det nye fôret 30% av firmaets totale salg av kraftfôr til kuer. – Tre uker etter at produktet kom på markedet har vi allerede solgt 750 tonn. Bøndene står i kø, så vi har faktisk midlertidig stoppet å markedsføre produktet aktivt, smiler Nordli.

Superprodukt hentet fra England

Produktet som muliggjør Strand Unikorns nye superfôr har sitt opphav i England. Med litt bearbeiding kan produktet benyttes som råvare i kraftfôrproduksjonen. Råvaren gjør at mengden norsk korn i kraftforet kan økes og at mengden importerte proteinråvarer dermed kan reduseres. Og kua, den er minst like fornøyd som tidligere.

Fra blandingsprosessen som gjør kornet til superfôr. Fotograf: Strand Unikorn

Fra blandingsprosessen som gjør kornet til superfôr.

Kua har kanskje verdens mest komplekse «mage»

At de har «fire mager» er barnelærdom, men kunnskapen som kreves for å forstå sammenhengen mellom kuas «mage», det kua spiser, og den melken kua produserer er mer kompleks enn som så. Vi fikk et lynkurs.

Lynkurs i vom, fôr og melkeproduksjon:

  • Grovfôr (gress) er kuas mest naturlige fôrgrunnlag – selve hovedretten, ifølge Nordli. Kraftfôret er desserten som sikrer god næringsfordeling og effektiv fordøyelse.

  • Kraftfôret består som oftest av korn, soya, mais og raps som er viktige kilder til energi og protein. Fôret har en viktig innvirkning på kuenes kjøttkvalitet eller melkeproduksjonsevner. - Kraftfôret er viktig, men vi ønsker i utgangspunktet at kua skal spise mer hovedrett og mindre dessert, selv om det er desserten som er vår inntektskilde, poengterer Nordli.

  • For effektiv fordøyelse kreves det at pH-verdien i kuvommen er omtrent nøytral.

  • Med for mye korn i kosten får kua «sur mage», hvilket påvirker fordøyelsen og evnen til å produsere melk. Derfor må man bruke importerte kilder til karbohydrater og proteiner i kraftfôret.  

  • Strand Unikorns nye råstoff tillater derimot at man kan kutte andelen av de importerte råvarene, uten at det ødelegger kuas vommiljø og melkeproduksjon.  

  • Man kan avdekke vommiljøet ved å undersøke kuas avføring, som ideelt sett skal være finkornet, tørr og fast.

Vomprøver underveis. Fotograf: Strand Unikorn

Vomprøver underveis

Gode tester og god respons fra markedet

Tester og markedsrespons har indikert at Strand Unikorns nye kraftfôr gir kua bedre vommiljø. Testene har også indikert at fôret gir en bedre fôrutnyttelse – altså at kua trenger mindre deler fôr per del melk den produserer.

– I utgangspunktet betyr det at vi kanskje vil selge mindre fôr per ku, men god respons fra markedet gjør at vi håper på flere markedsandeler, mener Nordli.

Kua blir litt mer miljøvennlig, men det løser ikke alle verdensproblemer

- Etikk og miljø er viktig for oss og vi er aktivt på utkikk etter råvarer som gjør industrien både mer effektiv og mer miljøvennlig. «SuperVom» kan ha en positiv effekt på miljøet fordi vi kan frakte mindre mengder råvarer med skip til Norge, og fordi vi kan produsere mer melk per ku, og med mindre fôr. Men samtidig betyr det at vi må dyrke mer korn. Det kan gå på bekostning av areal til annen matproduksjon. På sikt er det derfor viktig at det utvikles metoder som gjør det mulig å benytte uutnyttede proteinkilder, basert på for eksempel avfall og insekter.

«Foods of Norway» er et forskningsprosjekt på NMBU som undersøker mulighetene for å bruke protein fra biomateriale som vi i utgangspunktet ikke kan utnytte til andre formål. – Dette prosjektet følger vi nøye med på, for her kommer det mye spennende i fremtiden, avslutter Nordli.

 

Kontakt oss

Ingvild Bergersen

Trainee

NHO Innlandet

ingvild.bergersen@nho.no
Mobil
92895757