Unngå usikkerhet - skjerm jobbskapende tiltak

Kronikk av regiondirektør, Åge Skinstad.

Publisert 06.11.15

Innlandet

Når Stortinget må dekke inn en ekstraregning for økende flyktning- og asylkostnader neste år, er det særlig viktig å skjerme jobbskapende tiltak, som for eksempel den satsingen det er lagt opp til i Statsbudsjettet på samferdsel. Dette skal bidra til å motvirke ledighet og sikre fremtidig vekst og velferd. Det vil også styrke det viktige integreringsarbeidet for flyktningene som nå kommer til Norge. 

Med den situasjonen norsk økonomi er inne i, er det særlig viktig å skjerme vekstfremmende tiltak, som samferdsel, forskning og kutt i selskapsskatt. Her ligger fremtidens jobber og fremtidens samfunnsøkonomi. Vi må gjennomføre selskapsskattereformen for å gi bedriftene mulighet til nødvendig forutsigbarhet for å øke investeringene. Dette for å sikre eksisterende arbeidsplasser og for å skape nye. Kutter man i jobbskapende tiltak vil bunnen i den økonomiske situasjonen bli dypere og næringslivets motbakke brattere, når tidene snur.

Privat næringsliv skaper muligheter

Samtidig er arbeid det aller beste integreringstiltaket. Det er svært viktig at de flyktningene som kommer hit og får varig opphold, så raskt som mulig får kontakt med arbeidslivet. Da må vi legge til rette for å sikre arbeidsplasser og gode lokalsamfunn som har økonomi til å gi flyktningene et godt liv. Vi må ikke glemme at det private næringslivet er selve grunnpilaren for å skape det økonomiske fundamentet som samfunnet er og skal være tuftet på.

Samferdsel for næringsliv i omstilling

Regjeringen sin tiltakspakke på over 4 milliarder kroner er et riktig grep for økt sysselsetting og håndtering av den økonomiske situasjonen Norge befinner seg i. Samferdsel er en viktig faktor, derfor skal 1 milliard kroner av tiltakspakken gå til vedlikehold og fornying av vei og jernbane. Blir det kutt på dette området vil det gi reduserte muligheter for næringslivet og svakere sysselsettingseffekt.

Et næringsliv i omstilling er avhengig av gode transportårer. Samferdsel er en av de viktigste rammebetingelsene for et næringsliv som har avstand til markedet. Kutt i investeringer vil også få konsekvenser for fremdrift i nye sårt tiltrengte veiprosjekter. En forsinkelse av ett eller flere prosjekter vil medføre redusert fremdrift og at det tar lenger tid til veien står klar til bruk.

Veiprosjekter i Innlandet

Konkrete prosjekter som NHO Innlandet har spilt inn i forbindelse til Statsbudsjettet for 2016, og som vi nå er urolige for skal komme i fare, er blant annet oppstartsmidler til Rv4 Roa-Lunner/Gran, E16 Bagn-Bjørgo, E6 Gunstadmoen-Frya og full utbygging med midler i 2016 til E6 Biri-Vingrom. Alle disse prosjektene vil ha stor betydning for næringslivet og sysselsettingen i fylket vårt når de er ferdige, og det er derfor viktig at det ikke kuttes i midlene til disse prosjektene.

Vekstfremmende tiltak for næringslivet må skjermes

Kutt i drift og vedlikehold vil bety dårligere fremkommelighet og mindre stabilitet på den infrastrukturen vi har i Innlandet. Mange steder i fylkene våre har vi bare en vei ut fra bedriften og er derfor svært sårbar. Mindre penger til vedlikehold medfører dessuten dårligere fremkommelighet, økte transportkostnader og miljøulemper. Etter mange tiår med økende vedlikeholdsetterslep på veiene, ser man nå (i 2015 og 2016) at noe av etterslepet kan innhentes. Å kutte i bevilgingene til drift og vedlikehold vil reversere dette viktige arbeidet.

NHO Innlandet mener at Regjeringen i denne situasjonen må prioritere og skjerme de tiltakene som kan skape vekst og utvikling i næringslivet. Dersom Norge skal kunne ta imot og integrere flyktningene fra Syria som nå kommer, så må vi innrette oss slik at næringslivet kan skape nye jobber for at flyktningene med sine ressurser raskt kan bidra til samfunnet. Det er god integreringspolitikk, men da må vekstfremmende tiltak for næringslivet skjermes.