Verdighet eller symbolpolitikk?

NHO Innlandet og LO ønsker at flere eldre skal stå i arbeid lengre enn de gjør i dag. Det er bra for den enkelte, for samfunnet og for bedriftene.

Publisert 09.12.14

Innlandet

Vi mener allikevel at Regjeringens forslag om å øke aldersgrensen til 72 år og deretter til 75 år ikke er det riktige tiltak. Vi må starte arbeidet der utfordringene er størst nemlig at for mange går ut av arbeidslivet før fylte 67 år. Nye tiltak må rettes inn på gruppen mellom 62 og 70 år. Noe annet vil være symbolpolitikk.

Arbeidsminister Robert Eriksson og Regjeringen vil foreslå å øke aldersgrensen fra 70 til 72 år.  Målet er at den øvre aldersgrense etter noe tid skal økes til 75 år. Regjeringen ser på dette som et tiltak for å få flere til å stå i arbeid lenger. I dag er aldersgrensen i arbeidsmiljøloven på 70 år og mange bedrifter har aldersgrense på 67 år.

Vi mener at regjeringens forslag vil ha marginal effekt på den totale arbeidsdeltagelsen i Norge. Hovedutfordringen med å få flere til å stå lenger i arbeid er ikke knytter seg til arbeidstakergruppen over 70 år. Kun ca. 1 % av de over 70 år oppgir at de ønsker å fortsette å jobbe. Det store frafallet av seniorer skjer før fylte 67 år, noe Regjeringen erkjenner selv i høringsnotatet "... hevdes at hovedutfordringen med å få flere til å stå lenger i arbeid ikke knytter seg til arbeidstakergruppen over 70 år. Det store frafallet av seniorer fra arbeidslivet skjer rundt 67 år eller tidligere. Av den grunn er det lite sannsynlig at en heving av 70-årsgrensen alene vil føre til at mange flere blir stående i jobb til de er over 70 år."

En økning av aldergrensen vil også ha betydning for ytelser etter folketrygden, tjenestepensjonsordninger, særavtaleordninger mv. Beslutningen fra Regjeringen bør etter NHO Innlandet og LO sitt ståsted derfor være gjenstand for en bredere vurdering før det foretas endringer i lovverket. Levealdersjusteringseffekten i pensjonsreformen er heller ikke et argument for heving av aldersgrensene for de som er seniorer i dag, da effekten av levealdersjustering for disse er svært begrenset.

I dag kan arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker avtale individuelt at arbeidstaker kan jobbe etter fylte 70 år. Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven er ikke en grense for hvor lenge man kan jobbe, men en grense for stillingsvernet. Med dagens regelverk er det fullt mulig å jobbe selv om du er over 70 år dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er enig.

Seniorer har etter et langt arbeidsliv kompetanse og erfaring som bedriftene, yngre kolleger og samfunnet trenger. Men det kan ikke være opp til arbeidstaker alene å bestemme hvor lenge arbeidsforholdet skal vare.

Det vil gi betydelig større effekt på seniorers arbeidsdeltakelse å fjerne den bedriftsfastsatte 67-årsgrensen enn å endre lovens 70-årsgrense. Den bedriftsfastsatte 67-årsgrensen har i dag et krav til konsekvent håndtering, som gjør at også arbeidstakere som arbeidsgiver gjerne ville beholdt videre må slutte i jobb.

Det er sannsynlighet at en hevning av aldersgrensen vil føre til flere konfliktsaker og en økt hyppighet av oppsigelser.  Opprettholdelse av dagens aldersgrense vil sikre en mer verdig avslutning av arbeidsforholdet. Dagens aldersgrense er også rimelig med tanke på å sikre yngre arbeidstakeres tilgang til arbeidsmarkedet.

Både LO og NHO fremhever i et fellessvar at det å opprettholde en aldersgrense på 70 år er hensiktsmessig.

Dette for å unngå vanskelige saker der arbeidstaker og arbeidsgiver har ulik oppfatning av om arbeidsforholdet bør fortsette.

For NHO Innlandet og LO i Hedmark og Oppland er en verdig avslutning på et langt yrkesliv viktigere enn symbolpolitikk som ikke virker. Det bør det være for Regjeringen også!

Distriktssekretær i LO Hedmark og Oppland Odd Erik Kokkin
Distriktssekretær i LO Oppland Iver Erling Støen
Regiondirektør i NHO Innlandet Christl Kvam