Endringer i Arbeidsmiljøloven om aldersgrenser

LO og NHO har sammenfallende syn i hovedspørsmålet, nemlig om dagens 70-års grense i arbeidsmiljøloven skal videreføres. Denne uttalelsen sammenfatter LO og NHOs argumentasjon for at dagens grense for stillingsvern på 70 år skal videreføres.

Publisert 05.12.14

Møre og Romsdal

LO og NHO ønsker økt arbeidsdeltakelse blant seniorer. Det er bra for den enkelte, for samfunnet og for bedriftene. Seniorer har kompetanse og erfaring som bedriftene trenger.

LO og NHO fremhever at de viktigste tiltakene må settes inn for gruppene mellom 62 og 70 år. I sine høringsuttalelser viser LO og NHO til at formålet om at flere eldre skal være lengre i arbeid ikke nås ved at aldersgrensen i arbeidsmiljøloven heves, men gjennom andre tiltak i arbeidsmarkedet. De aller fleste arbeidstakere avslutter sitt yrkesliv lenge før de fyller 67 år. Det er videre slik at dagens 70 års grense ikke er til hinder for videre arbeid i de tilfeller der arbeidsgiver og arbeidstaker er enig om dette.

Tall fra Norsk seniorpolitisk barometer 2013 viser at nesten ni av ti ledere mener det er en fordel at deres medarbeidere jobber helt fram til normal pensjonsalder, men at de er langt mer tilbakeholdne med å innkalle arbeidstakere over 57 år til intervju. En mulig konsekvens av å heve arbeidsmiljølovens aldersgrense kan bli at arbeidsgivere i enda større grad blir tilbakeholdne med å ansette eldre arbeidstakere.

Å heve aldersgrensen for stillingsvernet antas å gi helt marginale effekter på arbeidsdeltakelsen.  Når det gjelder seniorene, bør de politiske tiltakene rettes inn der de har størst effekt. Når frafallet fra arbeidslivet er størst for arbeidstakere i 60-årene vil det være langt mer effektfullt å fokusere på denne gruppen og her er potensialet for endring stort. Departementet erkjenner selv dette når det det i høringsnotatet side 18 sies at det kan "...hevdes at hovedutfordringen med å få flere til å stå lenger i arbeid ikke knytter seg til arbeidstakergruppen over 70 år. Det store frafallet av seniorer fra  arbeidslivet skjer rundt 67 år eller tidligere. Av den grunn er det lite sannsynlig at en heving av 70-årsgrensen alene vil føre til at mange flere blir stående i jobb til de er over 70 år."

 Det vil gi betydelig større effekt på seniorers arbeidsdeltakelse å fjerne den bedriftsfastsatte 67-årsgrensen enn å endre lovens 70-årsgrense. Den bedriftsfastsatte 67-årsgrensen har i dag et krav til konsekvent håndtering som gjør at også arbeidstakere som arbeidsgiver gjerne ville beholdt, må slutte i jobben.

LO og NHO fremhever videre at det å opprettholde en aldersgrense på 70 år er hensiktsmessig for å unngå vanskelige saker der arbeidstaker og arbeidsgiver har ulik oppfatning av om arbeidsforholdet bør fortsette. Det er sannsynlig at en hevning av aldersgrensen vil føre til flere konfliktsaker og en økt hyppighet av oppsigelser.  Opprettholdelse av dagens aldersgrense vil sikre en mer verdig avslutning av arbeidsforholdet. Dagens aldersgrense er også rimelig med tanke på å sikre yngre arbeidstakeres tilgang til arbeidsmarkedet.

LO og NHO understreker i sine høringsuttalelser at en økning i aldersgrensene skaper behov for å drøfte folketrygdens ytelser, tjenestepensjonsordninger, særavtaleordninger mv. Forslaget bør derfor være gjenstand for en bredere vurdering før det foretas endringer i lovverket. Levealdersjusteringseffekten i pensjonsreformen er heller ikke et argument for heving av aldersgrensene for de som er seniorer i dag, da effekten av levealdersjustering for disse er svært begrenset.

Torill Ytreberg                                                  Kari Hoset Ansnes
Regiondirektør                                                 Distriktssekretær
NHO Møre og Romsdal                                   LO i Møre og Romsdal