Kronikk av Karl Inge Rekdal, Styreleder Nho Møre og Romsdal

Fusjonere lokalsamfunn

Det er kanskje intuitivt å se på kommunesammenslåing som en fusjon av kommunale tjenester, men dette er bare en liten del av hva kommunereformen bør handle om. Det mest interessante bør være hvordan nye, større kommuner kan ta rollen som aktive samfunnsutviklere. Vi bør fusjonere lokalsamfunn som kan utfylle hverandres styrker og svakheter.

Publisert 28.10.14

Møre og Romsdal

Utfylle hverandre
Når dagens kommuner skal slå seg sammen til større enheter, gir det helt nye muligheter for å tenke samfunnsutvikling og næringsutvikling. I de fleste av dagens kommuner er det et sterkt ønske om å videreutvikle lokalsamfunnet til beste for innbyggere og næringsliv. Gjennom nye og større kommuner kan mange av lokalsamfunnene få en langt større utviklingskraft i arbeidet med å oppnå dette ønsket, i form av arbeidskapasitet, kompetanse, kapital og engasjement. Dette fordrer imidlertid at lokal utvikling tas opp som et sentralt tema i sammenslåingsprosessene. Hvis fokus ene og alene rettes mot plassering av rådhus, økonomi og kommunale tjenester mister vi muligheten til å styrke utviklingskraften. Derfor bør næringsstruktur, kulturtilbud, arealplanlegging, boligtilbud og andre samfunnsstrukturer vektlegges i arbeidet med å finne de rette partnerne når kommunene skal slå seg sammen. Med andre ord hvordan vi kan sette sammen nye kommuner hvor lokalsamfunnene utfyller hverandres styrker og svakheter. Det er den potensielle samfunnsutviklingen og næringsutviklingen vi kan få til innenfor grensene av de nye kommunene som i neste omgang bør virke styrende på hvordan de kommunale tjenestene organiseres – ikke omvendt.

Styrker og svakheter
For å lykkes med en slik tilnærming trengs det en bevissthet og ærlighet i dagens kommuner om hva som er deres styrker og svakheter. Kanskje en langt større bevissthet enn det vi har sett hittil. Med en slik bevissthet vil det være langt enklere for hver av dagens kommuner å sette ord på hva som er kritiske suksessfaktorer for å utvikle sine lokalsamfunn og hva som er mindre viktig. Uten en slik bevissthet er det fare for at alt blir sett på som like viktig og skal forsvares mot endring. Dermed mister man muligheten til å utnytte og utvikle sine fortrinn som lokalsamfunn som del av en større kommune med større utviklingskraft.

Næringsstruktur
Komplementær næringsstruktur og reduksjon av næringsmessig sårbarhet kan være ett mulig perspektiv. Mange av lokalsamfunnene i fylket vårt har et næringsliv preget av en og samme bransje. Dette gir en positiv dynamikk når markedet er godt, men også en sårbarhet når markedet går inn i bølgedaler. Bransjesvingningene gir da også utslag for utviklingsmulighetene i lokalsamfunnet. Gjennom å vektlegge komplementære næringsstrukturer i arbeidet med kommunesammenslåing, kan vi få nye, mer robuste kommuner som reduserer sårbarheten, har et større mangfold i arbeidsmarkedet og som har egeninteresse i å bidra til nye, spennende koblinger mellom virksomheter i ulike bransjer i sitt næringsutviklingsarbeid.

Bosted
Rekruttering og bokvaliteter er også et område hvor større kommuner kan øke sin attraktivitet gjennom å se ulike lokalsamfunn innenfor kommunegrensen i en større sammenheng. Utvikling av gode kultur- og fritidstilbud er ett eksempel, utvikling av spesialtilbud på ulike skoler ett annet. Ikke minst vil det være interessant om større kommuner også fikk muligheten til å se tilbudet ved sine videregående skoler i sammenheng med ønsket samfunns- og næringsutvikling. Helhetlig planlegging av arealdisponering til ulike typer boligutbygginger og næringsarealer i et større geografisk område kan også styrke lokalsamfunnenes utvikling.

Samferdsel
God infrastruktur er også viktig for samfunns- og næringsutviklingen. Det meste av ansvaret for samferdsel vil nok ligge hos staten og eventuelt fylkeskommunene også etter en kommunereform. Men større kommuner har alle mulige incentiver og muligheter for å se sine infrastrukturbehov i en større sammenheng. Dermed blir det lettere å gjennomføre den lokale planleggingen og prioriteringen av samferdselstiltak, noe som også bør gjøre det lettere å få gjennomslag og fremdrift hos overordnede myndigheter i arbeidet med å realisere tiltakene.

Næringslivsfylke
Møre og Romsdal er et sterkt næringslivsfylke, og vi har mange bedrifter med et sterkt engasjement for utviklingen av lokalsamfunnet rundt seg. Derfor håper jeg at kommunene i vårt fylke vil velge samfunns- og næringsutvikling som inngang på arbeidet med å finne ut hvem som skal slå seg sammen med hvem. Kombinasjonen av vårt sterke næringsgrunnlag og nye kommuner som blir enda bedre rustet som samfunnsutviklere vil kunne gi regionen vår enda sterkere konkurransefortrinn. For bedriftene er kommunegrensene og lokalisering av rådhuset underordnet. De trenger kommuner som evner å gripe fatt i utviklingen av gode lokalsamfunn. God samfunns- og næringsutvikling danner i neste omgang grunnlag for utvikling av enda bedre kommunale tjenester.

 

Karl Inge Rekdal
Styreleder
NHO Møre og Romsdal