Kronikk av Karl Inge Rekdal, styreleder i NHO Møre og Romsdal

Kommunereform og lokal utvikling

Samfunnsutvikling og næringsutvikling er heldigvis løftet opp som et sentralt tema i arbeidet med kommunereformen, både av Kommunaldepartementet og i arbeidet som gjennomføres i regionene her i fylket. Det er viktig og interessant å se nærmere på mulighetene for hvordan nye, større kommuner kan bidra til økt utviklingskraft og dermed legge til rette for ønsket samfunns- og næringsutvikling.

Publisert 15.07.15

Møre og Romsdal

Samferdsel
Imidlertid er det en svakhet ved reformarbeidet at nye samferdselsløsninger ikke står mer sentralt i føringene fra Kommunaldepartementet for arbeidet med å planlegge de nye strukturene. Det er ca 50 år siden forrige store reform med kommunesammenslåing. Det er derfor all grunn til å tro at kommunegrensene som kommer gjennom dagens reform vil bli værende i flere tiår fremover. I et slikt perspektiv kan potensielt en rekke nye samferdselsprosjekter være realisert og dermed legge grunnlag for at løsninger som i dag virker fremmede hadde vært de mest optimale. Selvsagt kan en ha forståelse for at det er vanskelig for Kommunaldepartementet å gjennomføre en reform som legger bindinger på Samferdselsdepartementets disponeringer. På den annen side er en veldig stor andel av veinettet her til lands direkte berørt av Kommunaldepartementets egne disponeringer. I Møre og Romsdal er for eksempel 80 % av veinettet eid av fylkeskommunen som igjen får sine overføringer fra Kommunaldepartementet. I så måte har Kommunaldepartementet store muligheter til å bruke nye samferdselsløsninger som incentiv til sammenslåinger som på sikt vil være optimale, men som i dag er hindret av en krevende fjellovergang eller et fergesamband. Da kommunalminister Jan Tore Sanner for kort tid siden besøkte Ålesund, avviste han imidlertid ikke at samferdsel kan være en del av det store bildet. Kommunene bør derfor ikke unnlate å peke på samferdselsløsninger som kan gi en gunstig, ny kommunestruktur, i håp om at det vil være mulig å få til fremdtidsrettede løsninger innen samferdsel som del av reformen.

Samfunns- og næringsplaner
På andre områder er kommunene allerede godt rustet til å kunne gripe fatt i hvordan samfunnsutviklingen skal bli i de nye kommunene. I enhver kommune ligger det et planverk til grunn for arbeidet med å utvikle tjenestetilbud og samfunnsutvikling. Planverket inneholder en rekke viktige tema og delplaner. Sett fra et næringslivsperspektiv er det spesielt noen plandokumenter som er av spesiell viktighet, blant annet samfunnsdelen i kommuneplanen, arealplan og strategisk næringsplan. Samfunnsdelen i kommuneplanen er å anse som en kontrakt mellom kommunen og lokalsamfunnet om hvilken samfunnsutvikling kommunen vil bidra til, og følges opp gjennom flere detaljer knyttet til arealdisponering i arealplan og tiltak for næringsutvikling i strategisk næringsplan. Organisering av arbeidet med samfunns- og næringsutvikling er også et viktig aspekt ved dette planverket.

Så raskt som mulig
Innen sommeren 2016 skal dagens kommuner ha valgt sine partnere for sammenslåing. I vårt fylke virker det som om alle pågående prosesser inkluderer samfunnsanalyser som skal ligge til grunn for valg av sammenslåingspartnere. Det er positivt. I dagens kommuner er det i de aller fleste tilfeller et gjeldende planverk og en form for organisering av arbeiet med samfunns- og næringsutviklingsarbeidet. For eksempel gjennom næringsforaer og næringsutviklingsselskaper. Når kommunene har bestemt seg for hvem de skal slå seg sammen med, er det viktig at det ikke oppstår et vakuum i det lokale utviklingsarbeidet. Tvert i mot er det viktig å raskt gripe fatt i de mulighetene en større kommune vil gi i dette arbeidet. Dette fordrer at kommunene som velger å slå seg sammen umiddelbart etablerer felles strategiprosesser for å utarbeide gode planer for samfunns- og næringsutviklingen. Helt konkret vil det blant annet være snakk om å utarbeide en ny samfunnsdel i kommuneplanen og strategisk næringsplan for den sammenslåtte kommunen, samt en prosess for å slå sammen og utarbeide solide strategier for næringsselskaper og lignende som har sitt daglige arbeid med å sikre positiv lokal utvikling. Det ligger i sakens natur at hvordan disse prosessene skal gjennomføres må tilpasses lokale forhold i de nye kommunene, men det er gunstig om dette arbeidet kommer i gang så tidlig som mulig etter at kommunene har valgt sine partnere. Dette fordi samfunns- og næringsutvikling er fullstendig avhengig av et godt samspill mellom en rekke aktører i lokalsamfunnet, deriblant bedriftene. Og bedriftene er avhengige av avklarte og stabile rammebetingelser for å kunne gjøre sine disponeringer og satsinger. En situasjon hvor kommuneorganisasjonene blir innadvendte og utelukkende fokuserer på sine interne fusjonsprosesser vil i så måte være svært uheldig. For å utløse potensialet for styrket samfunns- og næringsutvikling som større kommuner forhåpentligvis vil gi, er vi avhengige av at de nye kommunene prioriterer å utarbeide planene for samfunnsutvikling, arealdisponering og næringsutvikling, og at de raskt får på plass en ny og solid organisering av utviklingsarbeidet.

Næringsliv og kommuner
Kommunereformen er kommunenes store omstillingsprosess i årene som kommer. I samme periode vil også næringslivet være i en omstillingsprosess lokalt for å møte et globalt marked med konkurransedyktig verdiskaping. Av den grunn har næringslivet behov for at kommunene benytter sin omstillingsprosess til å styrke de lokale rammebetingelsene, og til å sikre at lokalsamfunnene tiltrekker og beholder verdifull kompetanse og arbeidskraft. For at næringslivet skal skape verdier som igjen sikrer velferden, trenger vi kloke og utadvendte lokalpolitikere som legger gode planer og sikrer gjennomføring av tiltak som gir næringslivet forutsigbare og gode rammevilkår – ikke minst i lys av de mulighetene kommunereformen gir.

Karl Inge Rekdal
Styreleder NHO Møre og Romsdal