Kronikk ved regiondirektør Torill Ytreberg

NHO og eiendomsskatt

Vi i NHO er svært godt fornøyd med at regjeringen nå har lagt frem et høringsnotat med forslag til endringer i reglene om eiendomsskatt på industrianlegg (maskiner og verk og bruk). Produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner foreslås helt fritatt for eiendomsskatt.

Publisert 26.06.15

Møre og Romsdal

Endringene vil ha stor betydning for de mange mindre industrianlegg av ulike slag rundt om i landet, ikke bare de største industrianleggene. Det er også et viktig element i den omleggingen av skattesystemet som må til for å øke investeringene i Norge.

Vi forstår at denne omleggingen vil være tung for kommuner som har hatt svært store eiendomsskatteinntekter fra industrianlegg. Vi mener imidlertid at det ikke er en god begrunnelse for å la bedrifter fortsette å betale en eiendomsskatt som i dag har en helt urimelig innretning.

Hvorfor har NHO vært kritisk til dagens kommunale eiendomsskatt.

  • Slik reglene om den kommunale eiendomsskatten er utformet og praktiseres, skaper den ulike og uforutsigbare vilkår for å drive næring. Flere kommuner innfører eiendomsskatt, til sammen snakker vi om et beløp på størrelse med formuesskatten.  
  • Kommunene kan i dag blant annet legge eiendomsskatt på «verk og bruk», som kort sagt er produksjonsanlegg. De senere årene har kommunene utvidet denne definisjonen og dermed grunnlaget for eiendomsskatt. I tillegg går de svært langt i å regne maskiner og innredning som en del av eiendommen. Fastsettelsen av eiendomsskatt på verk og bruk skjer dermed på en skjønnsmessig og lite forutsigbar måte:
    • Såkalte arbeidsmaskiner skal ikke skattlegges, men tas ofte med i skattegrunnlaget likevel.
    • Bruk av «teknisk gjenanskaffelsesverdi» gir takster langt over markedsverdi.
    • Regjeringen har i Sundvollen-erklæringen lovet å «frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)». Dette er positivt og et gjennomslag for NHO, men så langt ikke gjennomført.
  • Reglene er skjønnsmessige og vilkårlige og praktiseres ytterligere utvidende av kommunene. Resultatet er at det i stor grad er opp til de enkelte takstmenn hvor høy skatten blir. Dette fører ofte til rettstvister med store kostnader for alle parter. (Ref. saken om eiendomsskatt ved I.P. Huse.)

NHO og Norsk Industri har lenge jobbet for å få et mer eksakt og moderne regelverk som er forutsigbart og som praktiseres likt i de ulike kommunene. Dagens regelverk er mer enn 100 år gammelt og fortolkes ulikt. Det innebærer at eiendomsskatten slår ulikt ut avhengig av i hvilken kommune bedriften er lokalisert. Dette er uholdbart og lite forutsigbart. Det er derfor på høy tid å lage et regelverk som er forståelig og som praktiseres likt uavhengig av bedriftens lokalisering.

Regjeringens varslede omlegging vil innebære at eiendomsskatt vil være en skatt på det det er ment å være, nemlig på tomter og bygninger. Produksjonsutstyr og -installasjoner skal ikke lenger inngå i grunnlaget for eiendomsskatt. Reglene vil også bli enklere, og det er grunn til å tro at det vil bli langt færre klager og rettssaker ved innføring av et nytt regelverk.