NHOs kompetansebarometer for Møre og Romsdal

Resultatet fra NHOs kompetansebarometer for 2016 er nå klart. NHOs kompetansebarometer er en årlig kartlegging av kompetansebehovet i NHOs medlemsbedrifter og er gjennomført av NIFU i perioden november 2015 til januar 2016. På landsbasis har 5183 bedrifter svart. Kompetansebarometeret skal gi grunnlag for regional og bransjemessig dimensjonering av utdanningssystemet og er et viktig redskap for rekruttering til bedrifter og bransjer. Kompetansebarometeret er også en veileder for unge som står overfor utdanningsvalg.

Publisert 17.02.16

Møre og Romsdal

I Møre og Romsdal har 221 bedrifter svart og her er noen av de viktigste funnene:

Mer enn 50% av de bedriftene som har svart i Møre og Romsdal melder om et udekket kompetansebehov. Disse bedriftene vil ha behov for fagkompetanse innenfor håndverksfag, og kompetanse innen ingeniør- og tekniske fag de neste fem årene. Ca. 65% av bedriftene sier at de vil ha behov for å rekruttere personale som har fullført opplæring i yrkesfag de neste 5 årene. 55% av bedriftene sier at de har behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning de neste 5 årene. Her utpeker Møre og Romsdal seg med å ha det største behovet i forhold til øvrige regioner i Norge. Når det gjelder personer med doktorgrad så svarer bedriftene i undersøkelsen at 5,5 % i noen grad har et behov for doktorgradkompetanse. I Møre og Romsdal har altså bedriftene fortsatt et stort behov for fagarbeidere, fagskoleutdanning og ingeniører og teknisk utdanning.

Når vi ser på hvilke yrker som vil etterspørres de neste 5 årene så svarer bedriftene at de har stort behov for følgende:

 Innenfor yrkesfag:

  • Teknikk og industriell produksjon (TIP)         34,5 %
  • Bygg- og anleggsteknikk:                               22 %
  • Elektrofag:                                                       22 %
  • Design og håndverk:                                      13 % 
  • Service og samferdsel:                                  11 % 
  • Restaurant- og matfag:                                   7 % 

Dette viser at vi må fortsette å jobbe for at flere velger yrkesfag. Bare innenfor bygg og anlegg vil Norge mangle 30.000 fagarbeidere i 2030, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

  • Lærlingklausuler i offentlig anbud er et viktig virkemiddel
  • Partene i arbeidslivet må få forme læreplanene og gjøre dem relevante
  • Økt tilskudd til lærebedrifter
  • Skolene må ha moderne utstyrsparker
  • Enda flere, både i det offentlige og i det private, må opprette læreplasser
  • Flere må få kunnskap om alle muligheten yrkesfag gir.

Av de spurte bedriftene i Møre og Romsdal er 60% godkjente lærebedrifter og mer enn 70% av disse bedriftene har lærlinger i 2015/2016.

Når det gjelder ingeniør utdanning så sier bedriftene at de vil ha stort behov for følgende utdanninger:

  • Maskin ingeniør:                                           24,5%
  • Elektro ingeniør:                                            20 %  
  • Bygg ingeniør:                                               14 % 
  • Prosess ingeniør:                                          10 %
  • Data ingeniør:                                                  8 %

Over halvparten, 55 %, av NHOs medlemsbedrifter i regionen melder om at de vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning de neste 5 årene. Bedriftene melder om et særlig stort behov for kompetanse innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Noen fakta om fagskolene:

  • Utdanningene er målrettet mot et yrke, på nivå over videregående skole
  • Utdanningene varer minimum et halvt studieår og maksimum to studieår
  • Omtrent 16 200 fagskolestudenter
  • 103 tilbydere av fagskoleutdanning med 750 utdanningstilbud
  • 60 prosent er private
  • Det tilbys et bredt spekter av utdanninger ved fagskolene.

Det er viktig at flere får vite om denne muligheten til videre utdanning etter at man har gått på yrkesfag.

Det bør opprettes flere studieplasser ved fagskolene og opprettes en bedre modell for finansiering av fagskoleutdanningene. I dag straffes de offentlige fagskolene økonomisk når de tilbyr flere studieplasser som er i tråd med arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse. Det skjer fordi de offentlige fagskolene får finansiering for det antall studieplasser de hadde to år tidligere, ikke inneværende år. Sånn kan det ikke være. Det bør innføres en pott med utviklingsmidler for fagskolene, og vi må få på plass en bedre offentlig finansieringsmodell for fagskoleutdanningene.

Det bør også være mer fleksible overgangsordninger mellom fagskoler, høyskoler og universiteter enn i dag. Fagskolene vil kunne spille en sentral rolle for å møte de kommende kompetanseutfordringene i Norge. I en tid med omstilling er det stort behov for korte og yrkesrettede utdanninger som er tett koblet til arbeidslivets kompetansebehov.

Når halvparten av NHOs medlemsbedrifter melder at de har et udekket kompetansebehov viser dette at det fortsatt er en stor mismatch mellom tilbud og behovet etter kompetanse i Norge. Det kan tyde på at vi har et utdanningssystem som ikke leverer godt nok den kompetansen arbeidslivet trenger. Det er problematisk, fordi tilstrekkelig og forutsigbar tilgang på relevant kompetanse i verdensklasse er en forutsetning for kunnskapsbasert verdiskaping i norsk næringsliv.

Næringslivet har klare forventninger til at utdanningssystemet kan levere den kompetansen som etterspørres. Tilbudsstrukturen må derfor være tilpasset kompetansebehovene i norsk arbeids- og næringsliv. Elever og studenters ønsker kan etter NHOs syn ikke være det dominerende prinsippet for dimensjonering av utdannings- og studietilbud. Men gitt dagens system for dimensjonering, er NHO opptatt av at ungdom må få god informasjon om hvilken kompetanse næringslivet har behov for.